| dc.description.abstract | 1. Problemstilling
Jeg har i denne undersøkelsen sett på barn med alvorlig problematferd i skolen, med fokus på elever i 1 7. klasse. Det teoretiske grunnlaget er et systemteorisk og sosialøkologisk perspektiv, og mitt fokus er at mange ulike faktorer fører til og virker inn på alvorlig problematferd. Fordi årsakssammenhengen er så kompleks argumenterer jeg for en bred tilnærming til denne gruppen elever. Dette betyr ikke at jeg avviser at individuelle faktorer vil virke inn på elevens atferd, men at det vil være av betydning med en intervenering som fokuserer på sammenhengen mellom de ulike faktorene, og dermed på de ulike arenaene i elevens liv. Jeg er opptatt av skolens betydning i arbeidet med elever med alvorlig problematferd og har derfor forsøkt å belyse følgende problemstillinger;
Hvordan reflekterer lærere i grunnskolen rundt tiltak for elever med alvorlig problematferd?
Fordi begrepet tiltak kan romme mye, konkretiserer jeg problemstillingen ved å undersøke spesielt hvilket intervensjonsnivå lærerne vektlegger, og har dermed inkludert underproblemstillingen;
Hvilket intervensjonsnivå legger lærerne vekt på når de reflekterer rundt tiltak for denne gruppen elever?
Intervensjonsnivåene jeg har sett på er tiltak på det individuelle nivået, det vil si direkte i forhold til den enkelte elev. Det andre nivået jeg har sett på er det jeg kaller det skolekontekstuelle, hvor tiltak rettet mot skolen er i fokus. Det tredje nivået er tiltak som kalles multisentrerte, som er intervensjon som inkluderer flere arenaer i barnets liv. Jeg trekker dessuten også inn forebyggingsbegrepet når jeg tilnærmer meg de ulike tiltaksnivåene. Jeg stiller spørsmål om lærernes refleksjoner rundt de ulike tiltaksnivåene også kan si noe om i hvilken grad lærerne gir uttrykk for et forebyggende fokus på problematferd, eller om de er mer opptatt av problemredusering etter at problematferden har blitt alvorlig. Til slutt fremsetter jeg noen hypoteser om hvorfor lærerne reflekterer slik de gjør rundt tiltaksnivå og forebygging.
2. Metode
Metodisk tilnærming i undersøkelsen er kvalitativ, og jeg har brukt halvstrukturerte intervjuer. Jeg har intervjuet syv lærere på tre ulike skoler, og utvalget i undersøkelsen er basert på strategiske- og tilgjengelighetsvurderinger. Empirien er knyttet opp mot og drøftet mot aktuell teori og forskning på feltet.
3. Kilder
Jeg har brukt informanter som kilder, i tillegg til litteratur om temaet. Litteraturen har bestått av teoretiske modeller, forskningsevalueringer, rapporter og metaanalyser som sammenligner forskning og evalueringer fra et større antall og prosjekter.
4. Resultater
Jeg har funnet at forskningslitteraturen argumenterer for at alvorlig problematferd er en kompleks problematikk, og at tiltak for denne gruppen derfor er avhengig av multisentrerte tiltak; det vil si tiltak som intervenerer på flere områder i barnets liv. Jeg bruker et systemteoretisk og sosialøkologisk perspektiv for å underbygge dette. Tiltak som kun fokuserer på individuelle faktorer har ikke vist seg tilstrekkelige, og det samme har tiltak som kun fokuserer på skolekonteksten. Likevel har forskningslitteraturen vist betydningen av tiltak som retter seg mot skolen for denne gruppen elever, både fordi skolen er en viktig samarbeidspartner i et multisentrert arbeid, men også fordi skolen er viktig i forhold til primærforebygging av alvorlig problematferd.
Jeg har funnet at mange av mine informanter fokuserer mye på individuelle tiltak for elever med alvorlig problematferd, og i mindre grad på skolekontekstuelle eller multisentrerte tiltak. Jeg har også funnet at flere av lærerne i min undersøkelse har en tendens til å tenke mer sekundær- eller tertiærforebyggende enn primærforebyggende i forhold til denne gruppen elever.
Jeg setter frem tre hypoteser i etterkant av presentasjonen av mine funn. Jeg spør om noe av forklaringen kan være at lærerne ikke har tilstrekkelig kompetanse på problematferd. En annen hypotese er at lærerne forsøker å ivareta flere behov enn kun hensynet til eleven med problematferd. Kanskje velger lærerne tiltak som ikke nødvendigvis er det beste for eleven med problematferd fordi de ønsker å skjerme resten av klassen for uro. Til slutt spør jeg om lærernes fokusering på individuelle tiltak kan skyldes at lærerne i stor grad arbeider i en skolekontekst som er preget av handlingstvang, og som rommer lite tid til refleksjoner over egen praksis og teori. | nor |