| dc.description.abstract | Sammendrag:
STIKKORD:
Informasjonssamfunnet- konsekvenser for skolen. Ny elev og lærerrolle
Nytt læringsparadigme – sosialkonstruktivistisk fundament
Skolen som lærende organisasjon/Nettverksbygging
Digital kompetanse/”Information Literacy”/ Kunnskapsproduksjon
PROBLEMOMRÅDE:
Den raske informasjonstilgangen har bla ført til at samfunnet vårt er i rask og kontinuerlig
endring, hvilket innebærer stadig nye utfordringer for skolen. Informasjons- og kommunikasjonsteknologien
er et komplisert verktøy med mange implikasjoner, og begrunnelsene
for å ta den i bruk i skolen må gjøres på skolens egne premisser. Jeg vil i denne oppgaven
undersøke hva slags utfordringer skolen står ovenfor i denne sammenheng og hva slags
konsekvenser det vil vil få for skolen som organisasjon, for innholdet, pedagogikken og
læringssynet som råder der. Jeg vil undersøke hvordan skolen i informasjons- og
kunnskapssamfunnet vil se ut, og hva slags kunnskaper og ferdigheter det vil bli viktig å beherske i det 21. århundre.
METODE:
Jeg hadde lest om skolene på New Zealand hvor de har kommet ganske langt mht. til
implementering av IKT i skolen. Jeg bestemte meg for reise dit for å studere deres modell for
profesjonelt utviklingsarbeid,The Cluster School Project, og hva slags erfaringer de har gjort
så langt.
Utgangspunktet for undersøkelsen har basis i sosialkonstruktivistisk teori med hermeneutisk
forankring. Jeg ønsket å studere skoler som utmerket seg i sin bruk av IKT for om mulig å
lære av deres praksis og se på hvordan eventuelt overføre deres praksis til den norske
skolen. I konstruktive forskningsopplegg kan det ideelle eller eksepsjonelle eksemplet være
det man kan generalisere innsikter fra. Det ideelle eksemplet kan analyseres og brukes som
noe som viser muligheten for en bedre virkelighet for andre.
Jeg har valgt kvalitativ forskningsintervju som metode for å innhente informasjon om hvordan
implementering kan og bør skje ut i fra en mest mulig helhetlig tilnærming, som inkluderer
alle de elementer som jeg mener bør må være på plass for å lykkes. Informantene har vært
mennesker på mange forskjellige nivå i skolesystemet, helt fra departementsnivå, ansvarlige
for hele prosjektet, forskere på Universitet, rektorer og lærere. Analysen av det innsamlede
materialet presenteres etter meningsfortetning som metode.
TEORIER:
Det teoretiske grunnlaget for prosjektet er sosialkonstruktivismen som bl a bygger på Lev
Vygotskys teori om hvordan kognitiv utvikling skjer. Stikkord blir det sosiale miljøets og
språkets betydning for begrepsdannelse, tanke- og hukommelsesfunksjonene, stillasbygging
og den nærmeste utviklingssonen. Mediering er et viktig begrep hos Vygotsky, siden all
handling er mediert av ulike redskaper.
Datamaskinen er ett av de moderne brukte kulturelle redskapene eller artefaktene, og bruk
av datamaskinen sees i lys av det sosiokulturelle perspektivet, basert på Jean Lave og
Etienne Wengers forskning på læringsfellesskap, situert læring og teorier om artefakter og transparens.
Seymour Paperts teori om distribuert konstruksjonisme tar utgangspunkt i Piagets
konstruktivistiske teorier om at læring er en aktiv prosess, hvor mennesket aktivt konstruerer
kunnskap ut i fra sine egne erfaringer i verden.
Salomons distribuerte kognisjonsteori om at kognisjon og intelligens er noe som vokser fram
i en persons interaksjon med omgivelsen, er utgangspunkt for å ta i bruk datanettverk for å
forenkle utviklingen av kunnskapsnettverk.
Forståelse oppstår ikke ved at man passivt gjentar noe, men ved å være aktiv,
eksperimenterende og reflekterende. John Deweys idéer om barns utvikling og utdanning tar
utgangspunkt i autentiske erfaringer. Han understreket betydningen av engasjement ved å
stille spørsmål, studere, tenke igjennom, vurdere alternative mulighter og komme fram til et
resultat med utgangspunkt i bevis. Det kan knyttes opp til problembasert undervisning og
”Information Literacy”. Det samme gjelder hans syn på å oppdra barn og ungdom til å bli
demokratiske og aktive borgere og kritisk tenkende mennesker.
OPPSUMMERING:
New Zealand er godt i gang med å utvikle en skole for det 21. århundre, en skole som de
kaller ”The Information Literate School”. Studiene på NZ viser at skal man lykkes med å
implementere IKT i skolen, er en robust opplæringspakke for lærerne, som både koster
penger og tar tid, helt nødvendig. Skolen må bli en lærende organisasjon og være deltakere i
kunnskapsnettverk. Det innebærer videre en ny pedagogikk og en ny elev- og lærerrolle,
hvor fokus skifter fra undervisning til læring. Bruk av IKT er ikke et mål i seg selv, men et
middel for å komme dit man ønsker, nemlig bedre læringsutbytte og å utvikle ”Information
Literacy”, som er en helt nødvendig ferdighet for å ta seg fram i den informasjonsflommen
som omgir oss til enhver tid. Det innebærer bl. a. å gjøre elevene til kritiske tenkere.
Metakognisjon, dvs. kunnskap om og kontroll over eget kognitivt apparat, blir viktig for å
overføre læring til nye sammenhenger, en grunnleggende ferdighet i et samfunn med
livslang læring. | nor |