Trenger vi friskoler? : en analyse av friskolelovens muligheter og begrensninger

Abstract

Oppgavens tema er å analysere og drøfte i hvilken grad friskoleloven og forvaltningspraksis ivaretar motivene som ligger til grunn for det nye lovverket.

Interessen for friskoler har vokst i takt med en erkjennelse av at det er ulike faktorer som virker begrensende på muligheten for et mangfoldig undervisningstilbud innen det offentlige skolesystem. Det er derfor av stor betydning at friskolene gis frihet og handlingsrom til å være alternative.

Med utgangspunkt i følgende forhold - at friskoleloven skal bidra til å sikre foreldreretten når det gjelder muligheten til å velge noe annet enn den offentlige skole for sine barn, jf. blant annet FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 13 pkt. 3 (ØSK) - at friskoleloven skal sikre at alle privatpersoner og organisasjoner har en reell rett til å etablere og drive private skoler, jf. barnekonvensjonens art. 29 pkt. 2 og ØSK artikkel 13 pkt. 4. - at friskolene skal bidra til en mangfoldig grunnutdanning i landet, jf. Ot.prp. nr. 33 (2002-2003),

har følgende problemstilling blitt reist:

I hvilken grad vil friskolene gjennom den nye friskoleloven kunne være frie skoler. Videre har jeg sett på hvilke forhold som kan virke begrensende på skolenes frihetsgrad.

Grad av frihet sees her i sammenheng med grad av statlig styring. Statlig styring skjer konkret gjennom lovverk og forvaltningspraksis. Frihet i sammenheng med friskoleloven dreier seg om skolenes frihet til å velge innhold, frihet i organiseringen av undervisningen, ansettelsesfrihet, frihet til å bestemme omfanget av skolens virksomhet, karakterfrihet og frihetsgrad i forhold til statlig kontroll, tilsyn og offentlig inngripen. Det er benyttet feltarbeid som overordnet metode. Innenfor feltarbeidet er tekstanalyse, juridisk metode og case-undersøkelse anvendt. Casene representerer tre skoler som alle har fått behandlet sine søknader på grunnlag av friskoleloven.

Det er gitt en kort historisk fremstilling av privatskolevirksomheten i landet gjennom forrige århundre og frem til i dag. Begrepet frihet er drøftet i et samfunnsperspektiv, og begrepet er knyttet opp mot grunnleggende menneskerettigheter og ideer om demokrati. Jeg har videre gjort en betraktning om forholdet mellom individuell frihet og fellesskap. Med utgangspunkt i en sosiologisk betraktning er forholdet mellom makt og frihet berørt.

En vesentlig del av oppgaven er i kapittel 4 og 5 viet plass til lovgjennomgang. Her er et utvalg av lovens bestemmelser knyttet til godkjenning av og tilsyn med friskoler behandlet. Lovens ordlyd, forvaltningens praksis og domstolenes avgjørelse er av stor betydning for utviklingen innen friskolesektoren. Det er derfor av interesse at lovens ordlyd og forarbeider blir drøftet i lys av overordnede perspektiver hvor frihetsbetraktninger knyttet til enkeltmenneskets rettigheter, verdien av økt frihetsgrad og frihet som et nødvendig premiss for utvikling, danner et viktig utgangspunkt for tolkning og praksis. Disse forhold er belyst.

Kapittel 6 er viet case-analysen. Denne bygger på spørreskjema og på den erfaring og kontakt det har vært med skolene i perioden det er arbeidet med oppgaven. Casene synliggjør problemstillinger som i stor grad viser muligheter og begrensninger hva angår frihet for friskolene. På grunnlag av datamaterialet er det mulig å føre diskusjoner om de beslutninger som er tatt i forvaltningen, er preget av politikk.

Avslutningsvis har jeg i kapittel 7 rettet søkelyset på noen områder som påvirker balansen mellom frihet og kontroll. Friskoleloven er etablert for å gi større grad av frihet til foreldre hva angår valg av utdanning, frihet for flere aktører til å eie og drive skole, og frihet for skolene til å prøve ut alternativ grunnutdanning for dermed å løfte kvaliteten på det totale opplæringstilbud i landet. Tre hovedområder er trukket frem og noen utvalgte problemstillinger blir reist i siste kapittel, herunder klasseskilleproblematikk, integrerting av fremmedkulturelle og utdanning sett i lys av globalisering og overnasjonalt utdanningssamarbeid. På grunnlag av analysen er det mulig å konkludere med at loven gir friskolene tilstrekkelig frihet i samsvar med motivene bak loven. På den annen side kan det se ut som om forvaltningspraksis virker begrensende på denne frihet. Det er sannsynliggjort at politikk til en viss grad har bidratt til dette.