| dc.description.abstract | Problemområde
I denne avhandlingen er hovedtemaet hvorvidt læreren kan være en forebyggende faktor i forhold til lærings- og undervisningshemmende atferd i klasserommet. Min problemstilling er:
Hvordan kan den enkelte klasseleder forebygge utviklingen av lærings- og undervisningshemmende atferd på ungdomsskolen?
Uoppmerksomhet, bråk og uro blant elevene er en pedagogisk utfordring for dagens lærere, spesielt på ungdomstrinnet. Læreren er en sentral person elevene møter daglig i klasserommet, og en nøkkelperson når det kommer til å realisere læreplanens visjoner. En betingelse for gunstig læring og utvikling hos elevene er at læreren evner å etablere gunstige betingelser for dette. I den sammenheng kan klasseledelse og forhold omkring hvordan undervisningen blir gjennomført være viktige faktorer. Dette er spesielt en viktig kunnskap for lærere, samt Pedagogisk-Psykologisk tjeneste som skal være et rådgivende og veiledende organ ovenfor den enkelte skole og lærer.
Metode
Problemstillingen er blitt belyst gjennom en teoretisk tilnærming, og bygger på et studium av relevant litteratur. Prinsipper om indre og ytre kildekritikk har vært viktige prinsipper underveis i avhandlingen.
Kilder
Det er hovedsakelig blitt anvendt forskning og teori om lærings- og undervisningshemmende atferd, klasseledelse, gruppeutvikling, gjennomføring av undervisning og motivasjon. I utgangspunktet ble norske forfattere som Asbjørn Birkemo, Thomas Nordahl, Terje Ogden, Erling Roland, Anette Slåttøy og Mari-Anne Sørlie benyttet. Det har imidlertid vært nødvendig å trekke inn utenlandsk litteratur fordi det enten ikke foreligger tilfredsstillende norsk litteratur eller at norske forfattere henviser videre til utenlandske kolleger. I de tilfeller har litteraturen ofte blitt hentet fra ”classroom management” – tradisjonen.
Resultater
Flere undersøkelser tyder på at omfanget av lærings- og undervisningshemmende atferd er relativt stort, og utgjør en pedagogisk utfordring i lærernes hverdag. Det er først og fremst læreren som møter disse problemene, og følgelig er nødt til å hanskes med dem. Spesielt kan ungdomsskoleelevene være en utfordring på grunn av deres økende kognitive modenhet, søken etter identitet og orientering mot de jevnaldrede.
Lærings- og undervisningshemmende atferd kan forstås gjennom ulike perspektiver, noe som legger klare føringer på hvilke strategier læreren bør anvende i arbeidet med å forebygge atferd som hemmer læring og utvikling. Følgende perspektiver er hensiktsmessige for å forstå utviklingen av denne atferden: kontekst-, aktør-, elevkollektiv- og individperspektivet. Kontekstperspektivet fokuserer på hvordan elevene opplever lærerens undervisning og det sosiale fellesskapet i klassen. I aktørperspektivet ses lærings- og undervisningshemmende atferd i lys av elevenes intensjoner og verdier. Mens aktørperspektivet fokuserer på den enkelte elev, dreier elevkollektivet seg om gruppepsykologiske prosesser som kan motarbeide læreren. Individperspektivet fokuserer på medisinske og psykologiske forhold ved den enkelte elev som kan skape atferd som hemmer læring og undervisning. Perspektivene er supplerende og ikke konkurrerende.
Lærerens lederferdigheter er sentrale i forebygging av lærings- og undervisningshemmende atferd. Imidlertid kan klasseledelse utføres på en rekke måter og setter lærerens personlige, sosiale, strategiske og ideologiske kompetanse på prøve. Det å lede en skoleklasse på en forebyggende måte fordrer en demokratisk og autoritativ grunnholdning. Videre kreves det at læreren klarer å ha sin oppmerksomhet rettet mot klassens sosiale plan, samtidig som han eller hun underviser. Utover dette bør læreren tilpasse sin ledelse til situasjonens krav.
Over tid utvikles det strukturer og relasjoner i klasseromsgruppen som kan støtte opp under eller undergrave læring og undervisning. Det å forebygge lærings- og undervisningshemmede atferd krever derfor at læreren bidrar til utviklingen av gode strukturer, og starten av ungdomsskolen eller lignende perioder er da spesielt viktige. Gode strukturer må også holdes ved like og eventuelt utvikles videre.
Også andre forhold kan forebygge lærings- og undervisningshemmede atferd, blant annet bestemte forhold rundt gjennomføringen av undervisningen: hvordan undervisningstimen startes, overganger mellom ulike aktiviteter og hvor vidt undervisningen er effektiv og fremmer elevenes læring.
På tross av at lærings- og undervisningshemmende atferd er et høyfrekvent og vanlig problem på norske skoler, er det relativt sparsomt med nyere teori og forskning som kaster lys over hvordan læreren kan forebygge utviklingen av den. | nor |