| dc.description.abstract | 1. PROBLEMOMRÅDE OG PROBLEMSTILLING
Tema for oppgaven er: Barn og sorg.
Hovedproblemstillingen er: Hvordan kan skolen være med å støtte elever i sorg?
Jeg har valgt å konsentrere meg om barn som mister noen i nær familie på grunn av dødsfall, slik at tapsopplevelser som følge av skilsmisse, flytting osv faller utenfor området. Temaet er aktuelt fordi det til enhver tid vil finnes barn i skolen som har opplevd, eller kommer til å oppleve, tap av foreldre eller søsken. Plutselig rammes familier av alvorlig sykdom, ulykker eller katastrofer. Julen 2004 viste oss hvor fort livet kan snu, da tsunamien rammet Sør-Asia og svært mange menneskeliv gikk tapt. Mange skoler i Norge måtte forberede seg på å ta i mot elever som hadde mistet mor, far eller søsken i naturkatastrofen. Jeg ønsker å formidle noe om hva som er viktig å huske på i møte med barn og unge som sørger. Jeg har valgt å konsentrere meg om barn og unge i grunnskolealder, og retter fokus mot hvordan sorgen påvirker skolehverdagen. For å kunne svare på hovedproblemstillingen, har jeg tatt for meg ulike delområderer som: sorgreaksjoner, barns forståelse av døden, risikofaktorer og utvikling av mentale helseproblemer. Videre har jeg sett på konsekvenser for skolehverdagen hvor sosiale tilpasningsproblemer, konsentrasjons- og motivasjonsvansker er sentrale temaer. Jeg retter fokus mot allmennlærerutdanningen for å finne ut hvordan temaet er prioritert i undervisningen, og jeg søker svar i forskningslitteraturen i forhold til hvordan lærere kan støtte elever i sorg på en god måte.
2. METODE
I empiridelen ønsket jeg å sette meg inn i læreres tanker og erfaringer i forhold til å undervise elever som strever med tapsopplevelser. Jeg ønsket å lytte til lærernes beretninger om hvordan deres skole tar hånd om elever i sorg, hvilke sorgreaksjoner de har sett hos elevene, hva som er de største utfordringene og hva som kan gjøres for å bedre kompetansen på området. Siden målet med undersøkelsen var å studere den subjektivt opplevde virkelighet, valgte jeg kvalitativt intervju som metode. Ved å anvende intervju fikk jeg mulighet til å gå i dybden på viktige områder som utviklet seg i løpet av samtalen.
3. KILDER
I tillegg til litteraturstudier har jeg benyttet informanter som kilde. Informantene arbeider som lærere ved ulike grunnskoler, og stiller alle med erfaring fra å undervise elver i sorg. Sentrale litteraturkilder i arbeidet er blant annet; Parkes (1990), Atkinson og Hornby (2002), Black (2002), Bugge (2003) og Dyregrov (2000).
4. RESULTATER / HOVEDFUNN
Jeg kan trekke to hovedfunn utfra mine resultater:
1) Det er stor individuell variasjon i elevenes måte å oppleve og uttrykke sorgen på
2) Lærere er sentrale personer i elevenes liv i forhold til å kunne oppdage risikofaktorer, og lite heldig bearbeiding av sorgen. Lærerne kjenner elevene godt, og kan følge med på endring.
Disse hovedfunnene peker på faktorer som får store konsekvenser for lærerne i skolen. Skal de kunne hjelpe elever i sorg er de nødt til å skaffe seg omfattende kunnskaper på området, og skolen som organisasjon må prioritere å skaffe til veie denne kunnskapen. For å kunne oppdage risikofaktorer, må de vite hva de skal se etter og videre vite hva de skal gjøre for å hjelpe. Resultatene jeg har fått sammenfaller med det internasjonal forskning viser på området, i forhold til variasjoner i hvordan mennesker reagerer på tap og sorg. Noen tar skade både fysisk, mentalt, sosialt og åndelig sett, mens andre vokser på opplevelsen og gjør framskritt.
Lærerne i min undersøkelse fortalte om ulike sorgreaksjoner hos elever, og de stilte med forskjellige erfaringer i forhold til hva som gjøres fra skolens side for å hjelpe elever i sorg.
Måten lærere reagerer på, og håndterer et dødsfall som berører en elev er svært viktig, siden de er rollemodeller for elevene på skolen. I tillegg er læreren en viktig person i mange elevers liv, noe som gjør at de kan hjelpe elever med å bearbeide sorgen. Viktige faktorer i sorgveiledning viser seg å være hjelp med; virkeliggjøring av tapet, identifisering av følelser, bevaring og opprettholdelse av minner, og de kan hjelpe ved å
frigjøre tid til sorgen. Videre er det viktig at de tilbyr støtte over lengre tid, og at de følger med på elevenes bearbeiding av sorgen slik at de har mulighet til å observere eventuelle risikofaktorer. Undersøkelsen viser at det er viktig å ta elevene på alvor, være en tålmodig lytter og arbeide for å holde en god kontakt med hjemmet. På denne måten vil det være enklere å oppdage risikofaktorer og henvise til profesjonell hjelp, dersom det viser seg å være nødvendig. | nor |