| dc.description.abstract | Problemområde:
Siktemålet med denne oppgaven er å belyse ulike innfallsvinkler til studiet av mestringsmotivasjon, og gi en forståelse av sammenhenger mellom disse. Man kan si at motivasjon utgjør det som setter i gang atferd og gir denne atferden retning (Deci og Ryan 1985: 3). Mestringsmotivasjon tar for seg en spesifikk type atferd, nemlig atferd som involverer mestring eller kompetanse (Wigfield og Eccles 2002:1). Spørsmålet blir dermed om hva som setter i gang mestringsatferd hos individer, og hva det er som gir denne spesifikke formen for atferd retning.
Det eksisterer flere ulike tradisjoner eller tilnærminger til studiet av mestringsmotivasjon, og disse vil ha ulike svar på dette spørsmålet. Denne oppgaven tar for seg tre ulike tilnærminger. Den første er den klassiske teorien om mestringsmotivasjon der Atkinson og McClelland er sentrale navn. Den andre tilnærmingen denne oppgaven fokuserer på, er teori om indre versus ytre motivasjon, mens den tredje og siste tilnærmingen er den nyere målorienteringsretningen.
Oppgaven vil undersøke om det eksisterer grunnleggende fellestrekk mellom de tre nevnte tilnærmingene til studiet av mestringsmotivasjon, og om disse lar seg integrere i en felles modell. Problemstillingen blir dermed som følger:
Eksisterer det grunnleggende fellestrekk mellom klassisk teori om mestringsmotivasjon,
indre versus ytre motivasjon og målorienteringsteorier?
Metode:
Oppgaven består av en teoretisk analyse av de tre nevnte tilnærmingene innenfor studiet av mestringsmotivasjon. Analysen tar utgangspunkt i hypotesen om at det eksisterer grunnleggende likheter mellom de tre ulike tradisjonene. Grunnlaget for denne hypotesen er nyere forskning som er gjort med den hensikt å forsøke å integrere ulike tradisjoner innenfor området mestringsmotivasjon. Litteraturen som blir anvendt i denne oppgaven er dermed valgt ut i fra dens potensielle nytteverdi når det gjelder å belyse den nevnte hypotesen. For å belyse hypotesen og svare på problemstillingen vil den første delen av oppgaven presentere de ulike tilnærmingene, mens den andre delen er en sammenligningsdel der likheter og forskjeller mellom de ulike tilnærmingene blir diskutert.
Kildebruk:
Fremstillingen av de ulike retningene bygger hovedsakelig på primærkilder. Klassiske verk som The achievement motive (McClelland m.fl. 1953) og Intrinsic motivation and self-determination in human behaviour (Deci og Ryan 1985), er fremtredende i presentasjonen av henholdsvis klassisk mestringsmotivasjonsteori og teorien om indre versus ytre motivasjon. Presentasjonen av målorienteringsretningen er hovedsakelig basert på ulike forskningsartikler siden det er disse som i stor grad utgjør litteraturen på dette området. Enkelte steder er det i presentasjonen av de ulike tilnærmingene, men også i sammenligningsdelen, tatt i bruk sekundærkilder enten som et supplement eller som en erstatning for en primærkilde, dersom denne ikke har vært å oppdrive.
Konklusjoner:
Fremstillingen av de ulike tilnærmingene viser at de har svært ulike utgangspunkt for å forklare mestringsmotivasjon. Klassisk teori om mestringsmotivsjon fokuserer på mestringsmotivene, motivet for å oppnå suksess (Ms) og motivet for å unngå nederlag (Mf), som blir betraktet som relativt stabile personlighetstrekk. Førstnevnte innebærer positive følelser i mestringssituasjoner, og forbindes med en tilnærmingsatferd. På den annen side har vi motivet for å unngå nederlag som innebærer negative følelser, og det som kalles en unngåelsesatferd i møte med mestringssituasjoner. Hvilket av de to motivene som er det dominerende får med andre ord konsekvenser for individets mestringsatferd (McClelland m.fl. 1953).
I den andre tilnærmingen har teoretikerne skillet mellom indre og ytre motivasjon som utgangspunkt. De ser hovedsakelig på om det er noe indre, det vil si aktiviteten i seg selv, eller noe ytre, for eksempel et ønske om belønning, som setter i gang og styrer atferden. Innen denne tradisjonen blir indre motivasjon fremhevet som den ideelle formen for motivasjon da indre motivert atferd fører til at individets medfødte behov for kompetanse og autonomi blir tilfredsstilt (Deci og Ryan 1985).
Målorienteringsretningen, som er den siste tilnærmingen oppgaven tar for seg, har igjen et annet utgangspunkt ettersom den forklarer mestringsatferd ut i fra målene individet setter seg. Den kan dermed sies å være kognitivt orientert. Tradisjonelt har mestringsmål, der formålet med aktiviteten er å bedre egne ferdigheter og evner, blitt betraktet som den ideelle formen for motivasjon innenfor denne tilnærmingen. Prestasjonsmål, der formålet er å demonstrere kompetanse i forhold til andre, er på den annen side blitt betraktet som en mer negativ form for motivasjon (Ames 1992). Det har imidlertid blitt foreslått at prestasjonsmål kan deles opp i to komponenter, et tilnærmings- og et unngåelsesmål, der førstnevnte representerer en positiv tendens til å demonstrere kompetanse, mens den andre består av en mer negativ tendens til å forsøke å unngå å fremstå som inkompetent (Elliot og Harackiewicz 1996).
Til tross for at de tre tilnærmingene har ulike utgangspunkt, kommer oppgaven frem til at det også eksisterer visse grunnleggende fellestrekk. Generelt kan man si at Ms, indre motivasjon og mestringsmål har positive effekter på individets mestringsatferd, mens Mf og unngåelsesprestasjonsmål har en negativ innflytelse. Man har tradisjonelt antatt at også ytre motivasjon har en negativ effekt på mestringsatferd, men dette er noe enkelte forskere har begynt å stille spørsmål ved.
Mer spesifikt kommer oppgaven frem til at Ms har flere fellestrekk med indre motivasjon siden begge representerer en søken etter mestring og kompetanse, og forbindes med positive følelser i mestringssituasjoner. Ytre motivasjon har imidlertid ingen sammenheng med mestringsmotivene siden disse fokuserer kun på den indre tendensen til å ville tilnærme seg, eller å ville unngå, en mestringssituasjon, og tar dermed ikke for seg ytre elementer på samme måte som ytre motivasjon gjør. Oppgaven hevder også at Ms har positiv sammenheng med mestringsmål, mens Mf predikerer unngåelsesprestasjonsmål. Integrerende modeller indikerer at de ulike motivene i stor grad bestemmer hvilke mål individet setter seg, og at det er målene som har en direkte innflytelse på atferden. Motivene påvirker dermed individets mestringsatferd kun indirekte. Det kommer dessuten også frem i oppgaven at mestringsmål har en sterk positiv sammenheng, og unngåelsesprestasjonsmål en negativ sammenheng med indre motivasjon. | nor |