| dc.description.abstract | Problemområde/ problemstillinger
Temaet for hovedoppgaven er læreboka og den rollen den har i undervisningen. Bakgrunnen er de problemene man tradisjonelt har hatt med å forene tradisjonell lærebokbruk med betydningen av å skape dialog og kommunikativt samspill i undervisningen, samt å ta hensyn til individuelle læringsforutsetninger.
Spørsmålene jeg stiller i oppgaven er:
1.Hvilke mulighetsbetingelser byr læreboka på i forhold til dialog, kommunikativt samspill og individuelle læringsforutsetninger?
2.Hvilke implikasjoner gir dette for pedagogisk praksis?
Metode
Det brukes vitenskapsteori med hovedvekt på kritisk-analytisk metode og hermeneutikk. Pedagogisk teori anvendes for å besvare problemstillingene i oppgaven. Som bakgrunn for drøftingen av lærebokas mulighetsbetingelser, bruker jeg tidligere undersøkelser som belyser bruken av læreboka i undervisningen. Jeg redegjør for tre pedagogiske begreper; dialog, kommunikativt samspill og individuelle læringsforutsetninger, og ser på lærebokas mulighetsbetingelser ut fra disse begrepene. Pedagogiske implikasjoner som blir trukket ut fra de læringsteoriene som blir brukt i oppgaven, blir også drøftet.
Data/ kilder
Jeg har valgt ut noen teoretikere som gjennomgående blir brukt for å belyse ulike sider av problemstillingen. Utvalget er foretatt på bakgrunn av at de representerer ulike tilnærminger til temaet. Tre teoretikere som på ulike måter har konsentrert seg om betydningen av dialog, er Mikhail M. Bakhtin (1981, 1986, 1999), Lev Vygotsky (1962, 1978, 1986) og Diana Laurillard (2002). I norsk sammenheng er det særlig Olga Dysthe (1995, 1996, 2001) som tar i bruk Bakhtins teorier om dialog som grunnlag for egne teorier omkring undervisning og læring.
Vygotsky og hans etterfølgere har fokusert på behovet for kommunikativt samspill. Roger Säljö (2000, 2001, 2002) er en viktig bidragsyter i forhold til å se artefaktene ut fra det sosiokulturelle perspektivet. Howard Gardner (1983, 1991, 1993a-b) representerer multiintelligensteorien, en teori som blir trukket inn for å belyse at elevene har ulike måter å tilegne seg kunnskap på, og at de har ulike tilbøyeligheter for læring.
Når det gjelder lærebokkunnskap, har forfattere som Staffan Selander (1988, 2003, 2004), Dagrun Skjelbred (2004) og Egil Børre Johnsen (1993, 1994, 1995, 1997a-b) kommet med verdifulle bidrag.
Det er viktig å poengtere at jeg kategoriserer de ulike teoretikerne i forhold til de ulike læringsteoriene. I forhold til dialogbegrepet, vil det være glidende overganger spesielt mellom Bakhtins måte å se dialog på, og dialog behandlet ut fra det sosiokulturelle perspektiv. I behandlingen av de ulike begrepene har jeg ikke som hovedhensikt å sette begrepene inn i et rigid og entydig system, ei heller å sette teoriene opp mot hverandre. Hensikten har vært en bevisstgjøring i forhold til å skape ulike innfallsvinkler for så å kunne drøfte ulike muligheter i forbindelse med lærebokbruk.
Resultater/ hovedkonklusjoner
Det er vanskelig å trekke èn bastant konklusjon ut fra drøftingen. Målet har vært å skape en bevisstgjøring av lærebokas mulighetsbetingelser og hvilke pedagogiske implikasjoner disse gir. I et komplekst samfunn (Drotner 2004) har læreboka den styrken at den kan samle og gi retning. Den er et tertiært artefakt som gjennom flere generasjoner har formidlet den kunnskapen som har vært ansett som viktig i det enkelte faget. Nå er det ikke slik at ferdigtygd informasjon skal formidles elevene i den tro at de klarer å nyttiggjøre seg den. Gjennom redegjørelsen av de tre pedagogiske begrepene dialog, kommunikativt samspill og individuelle læringsforutsetninger, ser jeg at dette er tidløse og universelle begreper i forhold til å omdanne informasjon til kunnskap. Drøftingen av lærebokbruken ut fra disse begrepene, viser at læreboka kan by på flere ulike mulighetsbetingelser. Det krever en bevisstgjøring rundt artefaktet. Det blir viktig å benytte de muligheter som finnes, og å forstå den rollen som lærebøkene spiller i pedagogisk praksis. Det er viktig med kunnskaper om samspillet mellom læringsressurser og læreprosesser. Læreboka blir aldri mer ideell enn bruken av den. | nor |