Språklige minoriteters skolegang i en liten kommune : en kasusstudie av en grunnskoles undervisning for asylsøkere og flyktninger

Abstract

Problemstilling: Hvordan ivaretar studieskolen de nyankomne minoritetsspråklige elevenes særskilte språklige behov i språkfagene og i innholdsfagene, sett i lys av relevant språklæringsteori?

Utdyping av problemstilling og problemområde: Med innholdsfag mener jeg teoretiske fag med høy grad av abstrakt begrepsinnhold og med språkfag mener jeg fag som inngår i en tospråklig undervisningsmodell. De nyankomne minoritetsspråklige elevene består av asylsøkere og flyktninger i grunnskolealder. Dette er elever som er helt uten eller har svært mangelfulle norskspråklige ferdigheter ved skolestart i Norge og studiekommunen. For å gi bakgrunnskunnskap om studieområdet beskriver jeg først noen demografiske og kontekstuelle forhold, som befolkningsutvikling i studiekommunen og hvilke nasjonaliteter og språk som er representert ved studieskolen. Dette er også nødvendig for at studieskolen som kasus kan være teoretisk overførbar til andre situasjoner. Deretter belyser jeg teoretiske aspekter i forhold til ord- og begrepslæring/forståelse, som har relevans for den språklig-kognitive situasjonen nyankomne minoritetsspråklige elever mest sannsynlig befinner seg i. Jeg tar videre for meg andrespråklæringsteorier og pedagogiske prinsipper som er aktuelle for elevgruppen og deres andrespråkslæringssituasjon. I de to kapitlene som leder frem til hver sin drøftingsdel; henholdsvis innholdsfagene og språkfagene, ønsker jeg å vise hvilken betydning grundig begrepslæring og begrepsforståelse i språkfag har for nyankomne minoritetsspråklige elevers fagforståelse og faglige utbytte i innholdsfag. Tospråklig undervisning og utnyttelse av elevenes totale språklige repertoar spiller i den sammenheng viktige roller. Videre kommer jeg i drøftingsdelene inn på hva studieskolen gjør for å sikre denne elevgruppens begrepsforståelse og fagforståelse og hvordan undervisningen i språkfagene er organisert.

Metode: Hovedoppgaven er en kasusstudie av en grunnskole. Metoden brukt i oppgaven er kvalitativ, med semistrukturerte intervjuer. Jeg baserer mitt empiriske materiale på intervjuer med seks informanter og to uformelle samtaler. I tillegg kommer tre uformelle telefonsamtaler knyttet til informasjon om studieområdet. Utvalget av informanter er basert på strategiske vurderinger og tilgjengelighetsvurderinger. Nært knyttet til mitt empiriske materiale er også dokumentanalyse, med tanke på offentlig statistikk i tilknytning til studieområdet.

Kilder: I tillegg til litteraturstudier har jeg som nevnt benyttet informanter og dokumenter som kilder. Litteraturen består i stor grad av teori om andrespråkslæring og faglig utvikling, samt emner med tilknytning til dette. Informantene, som er rektor og lærere ved studie-skolen, er alle tilknyttet undervisning av asylsøker- og flyktningelever. Dokumentene består blant annet av offentlig statistikk, Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen og rundskriv fra Utdannings- og forskningsdepartementet. Mine kilder er av meddelende art; de er blitt til bevisst for å meddele noe. Disse kildene kan videre være normative eller faktiske. Læreplanen er eksempel på en normativ kilde, mens forskningslitteratur og offentlig statistikk er eksempler på faktiske kilder.

Resultater: Jeg peker i teorien på at forutsetningen for at elever skal forstå og nyttiggjøre seg den undervisningen de blir gitt er at de forstår undervisningsspråket. Ved studieskolen gis all undervisning på norsk, noe som innebærer både språklige og faglige utfordringer for nyankomne minoritetsspråklige elever. Det er derfor grunn til å tro at de vil oppleve undervisningen som lite meningsfull og at læringseffekten blir begrenset. Studieskolen kan i liten grad tilby tospråklig undervisning. Det gis undervisning i morsmål i to av ni minoritetsspråk, særskilt norskopplæring i form av undervisning i norsk som andrespråk gis i noe større omfang, mens undervisning på morsmålet ikke gis. Asylsøker- og flyktningelevenes muligheter til å kommunisere på og å tilegne seg fagstoff på morsmålet er med andre ord begrensede. Dette er uheldig, tatt i betraktning at de ennå ikke behersker norsk som undervisningsspråk. På bakgrunn av dette er det sannsynlig at det input som forsøkes gitt i innholdsfagene ikke er forståelig for dem, og at deres fagforståelse og faglige utbytte blir redusert. I neste omgang kan dette føre til et kunnskapsskille mellom minoritetsspråklige og norskspråklige elever ved studieskolen, ettersom den ene elevgruppen opplever bedre forutsetninger for å nyttiggjøre seg undervisningen enn den andre elevgruppen. Det er også positive aspekter for asylsøker- og flyktningelevene ved studieskolen. I forkant av matematikkundervisningen forberedes i noen grad de nyankomne elevene på nye og vanskelige begreper. I naturfag benyttes naturen og nærmiljøet rundt studieskolen til hyppige ekskursjoner og turer på barnetrinnet, noe som i følge informantene har vært til de minoritetsspråklige elevenes fordel. Til deres fordel har også innføringen av tema- og prosjektarbeid vært. Her kan emner i større grad enn ellers tilrettelegges den enkelte elevs evner og interesser, samt at muligheten for fokus på det flerkulturelle ved studieskolen styrkes. Det bør også pekes på at studieskolen har begrensede muligheter til å skaffe kvalifiserte lærere til undervisning i og på morsmål.