| dc.description.abstract | Sammendrag
I en skole er det mange elever som har en tendens til å prestere dårlig og som samtidig har lav motivasjon for skolen. Disse elever vil ikke få utnyttet sitt potensial. De tilegner seg ikke den forståelse av fagstoffet som det er til hensikt at de skal. Andre igjen, har en tendens til å oppnå gode prestasjoner og hvor de er motivert for skolearbeid. I denne oppgaven er det tatt utgangspunkt i individuelle forskjeller. Dette for å sette søkelys på hva som kan være årsaken til at elevene er ulikt motivert. Det er blitt fokusert på ulike temperament og motivdisposisjoner som høyt motiv for å søke suksess og høyt motiv for å unngå nederlag. Dette kan knyttes til tilnærmings- og unngåelsesmotivasjon. Jeg har trukket inn sosialkognitive faktorer (mål og forventning om å mestre), og situasjonelle faktorer som tid til mål (psykologisk og faktisk), vanskegrad og viktighet. Jeg har også rettet fokus på hvordan elevene forklarer årsaken til resultatet. Jeg har sett på hvordan dette påvirker hverandre, og som igjen har betydning for motivasjon og prestasjoner. Hensikten med oppgaven er å finne ut hvorfor noen elever har lav motivasjon, og mislykkes prestasjonsmessig på skolen. Det vil også være hensiktsmessig å finne årsaken til at andre elever igjen, tenderer til å oppnå gode prestasjoner, samt være motivert for skolearbeid. Dette for å kunne tilrettelegge undervisningen på en slik måte som kan øke elevenes motivasjon. Dette fordi motivasjon for skolearbeid er helt avgjørende både for læring og prestasjoner.
Det kan se ut til at sensitivitet for negative konsekvenser (temperamentdisposisjon BIS) er relatert til nevrotisisme og negativ affektivitet. Felles for de tre disposisjonene er at de alle er unngåelsesorientert. En felles betegnelse på dem er derfor unngåelsestemperament. Tidligere studier tyder på at individer som scorer høyt på unngåelsestemperament også har en tendens til å utvikle et sterkt motiv for å unngå nederlag (Mf). Belønningssensitivitet (Temperamentdisposisjonen BAS) er relatert til ekstroversjon og positiv affektivitet. Felles for disse tre disposisjonene er at de er tilnærmingsorientert. De er derfor gitt betegnelsen tilnærmingstemperament. Resultatene fra empiriske studier tyder på at de som scorer høyt på tilnærmingstemperament har en tendens til å utvikle et sterkt motiv for å søke suksess (Ms). Når det gjelder situasjonsspesifikk forventning om å mestre er også den knyttet tett til motivdisposisjon. Motiv for å søke suksess er knyttet til høy forventning om å mestre, mens motiv for å unngå nederlag er knyttet til lav forventning om å mestre. Det er også kommet fram at effekten til motivene forsterkes når oppgaver som blir gitt oppfattes som middels vanskelige. Slike oppgaver motiverer de med høyt motiv for suksess, mens for de med høyt motiv for å unngå nederlag fører til mer angst og unngåelsesfokus. Det er dermed sannsynlig at den positive linken fra motiv for å søke suksess og den negative linken fra motivet for å unngå nederlag til forventning om å mestre også er sterkere når oppgavene fremstår som utfordrende. Viktighet ser også ut til å ha ulik innvirkning på forskjellige elever. Vurderes oppgavene som viktige, vil dette forsterke unngåelsesfokus for de med høyt motiv for å unngå nederlag. Samtidig vil dette øke tilnærmingsmotivasjon for de med høyt motiv for å søke suksess. Når det gjelder mål elevene setter, farges de av temperamentene og motivene. De er videre også relatert til oppgavespesifikk forventning om å mestre. En høy oppgavespesifikk forventning om å mestre oppgavene, et høyt motiv for å søke suksess, og et sterkt tilnærmingstemperament leder til orientering mot tilnærmingsmål (både prestasjon og mestring). Motivet for å unngå nederlag har imidlertid også i noen situasjoner vist seg å være positivt relatert til å innta prestasjonstilnærmingsmål, men ikke mestringstilnærmingsmål. Unngåelsestemperament og motivet for å unngå nederlag ser likevel i de fleste situasjoner ut til å være forgjengere for prestasjonsunngåelsesmål og mestringsunngåelsesmål.
Temperamentene og motivene er videre både direkte og indirekte, blant annet gjennom orientering mot mål, relatert til aktivering av ulike typer følelser under oppgaveløsning. Det har kommet fram at de med motiv for å unngå nederlag og de med unngåelsestemperament (Temperamentdisposisjonen BIS, nevrotisisme og negativ affektivitet) har en tendens til å være preget av negativ affekt i oppgaveløsningssituasjonen. Disse har en tendens til å føle bekymring (worry), samt har fysiologiske reaksjoner som vondt i magen, skjelving, svette og høy puls. Videre er dette knyttet til følelser som frykt, tristhet, skyld, sinne, forakt og avsky. De med motiv for å søke suksess og tilnærmingstemperament (Temperamentdisposisjonen BAS, ekstrovertisme og positiv affektivitet) har en tendens til å være preget av positiv affekt under oppgaveløsningssituasjonen. Disse elever føler tilfredshet og behagelig affekt. Positiv affekt er videre knyttet til følelser som glede, interesse, entusiasme og selvsikkerhet.
I situasjoner hvor læreren utformer mål, vil dette påvirke elevene. Om prestasjonsmål blir fremmet, er de med motiv for å unngå nederlag mer engstelige enn når mestringsmål blir fremmet. Når det gjelder de med motiv for å søke suksess har det kommet fram at disse har redusert bekymring der mestringsmål blir fremmet, samt hadde høyest tilnærmingsmotivasjon.
Det har kommet fram at bekymring og negativ affekt fører til reduserte prestasjoner. Det har videre kommet fram at positiv affekt er positivt relatert til prestasjoner for de med motiv for å søke suksess. Disse elever presterer også bedre i situasjoner der mestringsmål blir fremmet, framfor prestasjonsmål.
En annen faktor som har betydning for motivasjonen er fysisk og psykologisk avstand til mål. Forskningen på dette feltet tyder på at for de med et høyt motiv for å søke suksess, øker tilnærmingsmotivasjonen og prestasjonene etter hvert som et mål nærmer seg i tid. . For de med et høyt motiv for å unngå nederlag øker unngåelsesmotivasjonen etter hvert som tiden til mål reduseres. Grad av høyt eller lavt fremtidsperspektiv er avgjørende for når motivasjonen øker. Det gjelder både for unngåelses- og tilnærmingsmotivasjon. Tilsvarende viser resultatene at for de med høyt motiv for å søke suksess øker deres prestasjoner når målet kommer nærmere i tid (både fysisk og psykologisk), mens de reduseres for de som scorer høyt på motivet for å unngå nederlag når målet nærmer seg. For de med både et høyt motiv for å søke suksess og et høyt motiv for å unngå nederlag, ser det ut til at de føler økt stress nær mål, samt i testsituasjonen. Det har kommet fram at disse elever presterer svakere i prestasjonssituasjonen enn når målet er litt lengre unna i tid.
Hvordan elevene forklarer årsakene til nederlag, vil også ha betydning for motivasjonen. Forklaringer av nederlag varierer med scorer på motivene. Elever med et høyt motiv for å søke suksess, har en tendens til å bebreide seg selv for noe de kunne gjort bedre. Dette er faktorer som er indre, ustabilt og kontrollerbart, og som oppfattes å kunne endres. Dette fører til bedre prestasjon. For elever med et høyt motiv for å unngå nederlag har disse en tendens til å forklare nederlag med sin egen udyktighet. Nederlag har dermed en tendens til å bli forklart av noe indre, stabilt og ukontrollerbart, dvs. noe de oppfatter ikke kan endres. Dette fører til at prestasjonen blir hemmet.
Det har også kommet fram at elevene har ulike forklaringer av suksess. Elever med et høyt motiv for å søke suksess, har en tendens til å legge årsaken til suksess til indre faktorer, som evner og innsats. Dette fører til en økning i innsats. I motsetning til dette har elever med et høyt motiv for å unngå nederlag, en tendens til å legge årsaken til suksess til flaks eller eksternalt kontrollerende faktorer. Dette er noe de ikke har kontroll over.
Elevenes ulike grad av angst vil også påvirke hvordan elevene attribuerer. Elever med lav grad av angst tenderer til å legge årsaken til nederlag til mangel på innsats. Dette igjen vil føre til bedre prestasjoner. De med høy grad av angst tenderer til å legge årsaken til nederlag til manglende evner, noe som fører til dårlige prestasjoner.
En annen faktor som også kan virke inn på motivasjonen, er elevenes emosjoner. Det ser ut til at individer baserer sin vurdering av en aktivitet ikke bare ved hva de tenker om den, men også om hva de føler om den. Positiv og negativ affekt vil dermed kunne innvirke i positiv eller negativ grad på elevenes innsats og prestasjoner.
De mål elevene er orientert mot, har igjen innvirkning på elevene med hensyn til motivasjon, innsats og prestasjon. Det har kommet fram at et høyt motiv for å unngå nederlag, samt orientering mot prestasjonsunngåelsesmål, er faktorer som leder til dårlig prestasjon. Videre vil valg av tilnærmingsmål ha positiv innvirkning på prestasjon. Det er spesielt gunstig å være orientert mot prestasjonstilnærmingsmål. Elevenes ulike temperament og motiv har betydning for motivasjon, innsats og prestasjon. Videre vil disposisjoner, situasjonelle og sosialkognitive faktorer påvirke hverandre. Det vil derfor være hensiktsmessig at de ulike elever motiveres ulikt. | nor |