Abstract
Denne oppgaven har som mål å se på innrulleringsprosesser i to profesjoner med fokus på
rollen medierende redskap og instanser spiller for kunnskapsutviklingen. Profesjoner og
profesjonsutøvere har i dag et krav til å holde seg kontinuerlig oppdatert for å kunne utvikle
seg, og samtidig imøtekomme stadig nye utfordringer når det gjelder kunnskapsutvikling. I
denne sammenheng har vi sett på kunnskapsprosesser knyttet til læringsaktiviteter og
medierende redskaper og instanser, og hvordan dette sirkulerer og beveger seg mellom
profesjonsutøvere, praksisfellesskap og nettverk. Vi har også sett på mulighetene
profesjonsutøverne har for deltakelse i nevnte kunnskapsprosesser, og hvilke læringsarenaer
de foregår i. Vi har sett på disse kunnskapsprosessene gjennom et intervjustudie av to
profesjoner; sykepleie og dataingeniør, og belyst det gjennom følgende forskningsspørsmål:
Hvordan forblir profesjonsutøvere innrullert i sin profesjon gjennom medierende redskaper
og instanser?
- Hvilke læringsarenaer deltar profesjonsutøverne i, og hvilken rolle spiller de
medierende redskaper?
- Hva kjennetegner måten kunnskap sirkuleres og deles på i sykepleier- og
dataingeniørprofesjonen?
Metoder og kilder
Vi har til denne oppgaven anlagt et perspektiv på kunnskap som distribuert og mediert i
praksisfellesskap og nettverk der vi trekker på litteratur om Communities of Practice og
supplerer dette med analytiske ressurser fra nettverksteori. Oppgaven er tilknyttet
forskningsprosjektet Learning Trajectories in the Knowledge Economy (LiKE) ved
V
Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Vi har benyttet oss av prosjektets
intervjustudie av sykepleierne og dataingeniørene i det kvalitative datamaterialet, som består
av 13 dybdeintervju der sju er sykepleiere og seks er dataingeniører. Hovedkildene er Lave og
Wengers Situated Learning fra 1991, Jewson om nettverksteori (2007) samt supplering av
Callon (1996) om intermediaries (senere kalt medierende redskaper og instanser) og Jan
Nespors Knowledge in Motion fra 1994, der sentrale begrep er enrolment (senere kalt
innrullering), kunnskapsbevegelse og mobilisering. Vi har støttet opp under disse med bidrag
fra andre forfattere og teoretikere.
Resultater
Resultatene fra undersøkelsen viser at måten kunnskap sirkuleres og deles på kjennetegnes av
at det blir skapt ulike kunnskapsrom der kunnskap skapes og fordeles ved hjelp av
medierende redskaper og instanser i begge profesjonene. Gjennom medierende redskap eller
instanser, blir kunnskapen tilgjengeliggjort for andre i læringsaktiviteter som kurs,
internettsøk, dokumentasjonssystemer, profesjonsmetodikk, møter og lignende. Noe som kom
tydelig fram i oppgaven vår, var at begge profesjoner inngår i komplekse nettverk som
forankres lokalt, og globalt. Dette kjennetegnes ved at kunnskapen beveges gjennom
medierende redskaper og instanser både innad og mellom praksisfellesskap. Dette gjør det
nødvendig at community of practice teorien trenger supplement som legger til mer dynamikk
og forståelse av disse prosessene i vårt perspektiv. På denne måten har sentrale begrep fra
nettverksteori bidratt til ytterligere forståelse av hvordan profesjonsutøverne forblir innrullert,
og hvor kunnskapen kommer fra.
Tilgangen til disse kunnskapsprosessene skjer gjennom en kontinuerlig innrullering i
praksisfellesskapet ved hjelp av medierende redskaper og instanser i profesjonen. Gjennom å
bli kontinuerlig innrullert i sine arbeidsmåter får profesjonsutøverne tilgang til disse
prosessene og nye veier å gå innenfor sin praksis, enten det er å tilegne seg mer spesialisert
kunnskap, eller mer generell kunnskap. Dette avhenger av stillingene profesjonsutøverne har.
Både dataingeniørene og sykepleierne gir uttrykk for at selve utdannelsen er grunnpilarer i
deres daglige virke, men dataingeniørene fremhever tilgangen på metodikk i større grad. Dette
VI
kan ha rot i at sykepleierne har dyptgående kunnskapsstrukturer, mens dataingeniørene
beskriver at deler av utdannelsen er utdatert da de kom i jobb. Dette indikerer at
dataingeniørene har en hyppigere utskifting av kunnskap. Selv om oppgavene er de samme, er
det nye måter å gjøre de på. Selv om profesjonene har fastsatte kunnskapsstrukturer, er også
profesjonsutøverne aktive produsenter av kunnskap og produserer og materialiserer kunnskap
og skaper egne kunnskapsrom. Begge profesjoner materialiserer kunnskap gjennom sine
rutiner for kvalitetssikring og dokumentasjon. Disse materialiseringene fungerer som
redskaper for innrullering og kunnskapsdeling, og produseres både individuelt og kollektivt.
Sykepleierne materialiserer sin profesjonskunnskap gjennom dokumentering, sjekklister for
behandling av pasienter og utvikling av prosedyrer. Dataingeniørene materialiserer også sin
kunnskap gjennom dokumentering og kvalitetssikring, og i tillegg gjennom produktene som leveres til kunder.