Hvordan begrunnes og defineres kompetanse? : En analyse av internasjonal og norsk utdanningspolitikk i et læreplanteoretisk kunnskapsperspektiv

Abstract

Overordnet dreier oppgaven seg om hvordan vi kan forstå koblinger mellom internasjonale trender og nasjonal utdanningspolitikk. Formålet er å belyse hvordan internasjonale trender påvirker norsk utdanningspolitikk.

Analysen tar for seg kompetansebegrepet i sentrale utdanningspolitiske dokument fra OECD, norske utdanningsmyndigheter og EU. Det teoretiske grunnlaget for å analysere og drøfte kompetansebegrepets implikasjoner, er strukturert rundt Michael D. Young sine kunnskapskategorier ny-konservativ tradisjonalisme og teknisk-instrumentalisme. Gjennom å gjøre rede for flere læreplanforskeres kategoriseringer i lys av tradisjonalisme og instrumentalisme, skisseres det et teoretisk bilde som legger til rette for å forstå kompetansebegrepet i lys av epistemologiske spørsmål om kunnskapens struktur, innhold og formål.

Oppgavens problemsstilling er: Hva slags læreplanteoretiske kunnskapsperspektiv kan sies å ligge til grunn for hvordan kompetanse begrunnes og defineres i sentrale internasjonale og norske utdanningspolitiske dokumenter?

Til grunn for analysen ligger en hermeneutisk og tekstanalytisk metode. De utdanningspolitiske dokument som er valgt ut er grunnlag for å analysere og drøfte hvordan kompetanse begrunnes og defineres både internasjonalt og nasjonalt.

I oppgaven viser jeg at kompetansebegrepet i både internasjonal og norsk utdanningspolitikk fremstår som vidt og vanskelig å definere. I forhold til tradisjonalisme og instrumentalisme er OECD, Norge og EU opptatt av at opplæring i kunnskapssamfunnet krever mer enn lange lister med innholdskrav. Samtidig holdes en fagstrukturert tilnærming til kunnskap i hevd. Det legges vekt på konkurransedyktighet i kunnskapsøkonomien og at opplæring skal bidra til å fremme humankapital som en viktig ressurs. Kompetanse er et begrep som fanger både en tradisjonalistisk og instrumentalistisk tilnærming til kunnskap. Videre argumenterer jeg at en postmoderne problemstilling er relevant for å belyse kunnskapsperspektivet i kompetansebegrepet. I tillegg blir Klafkis nøkkelproblemer skissert og drøftet for å bidra til en alternativ innfallsvinkel på kompetansebegrepets utdanningspolitiske utfordringer i kunnskapssamfunnet.