Evaluering av e-læring i arbeidslivet : En kvantitativ studie av forskjeller i opplevelsen av pedagogisk brukskvalitet

Abstract

Sammendrag

Denne oppgavens problemstilling lyder som følger; Er det forskjeller i opplevelsen av pedagogisk brukskvalitet mellom grupper med ulikt kjønn, alder og utdanningsnivå?

Teori

Temaet for denne oppgaven er evaluering av e-læring i arbeidslivet. Vi er av den oppfatning at e-læring ofte ikke evalueres, og at når det først gjøres, så vektlegges gjerne tekniske aspekter. Vi har diskutert denne problematikken med utgangspunkt i Nokelainens kriterier for evaluering av pedagogisk brukskvalitet (pedagogical usability). Evaluering av pedagogisk brukskvalitet er opptatt av å måle brukernes opplevelse av læringseffektiviteten og anvendbarheten av e-læringskurs. Vi antar at ulike grupper vil kunne oppleve e-læring forskjellig. Evaluering av e-læringens pedagogiske aspekter antas å kunne bidra til bedre tilpasset opplæring i arbeidslivet. Øvrig teori om evaluering og e-læring er også brukt for å belyse problemstillingen.

Metode

Vi har gjennomført en kvantitativ spørreskjemaundersøkelse i NAV. Utvalget besto av 111 ansatte som hadde gjennomført e-læringskurset «Ny saksflyt uføre». Spørreskjemaet besto av 31 spørsmål, og var basert på Nokelainens PMLQ (Pedagogical Meaningful Learning Questionnaire). Spørsmålene var ment å skulle kartlegge kursdeltakernes opplevelse av aktivisering, målorientering, overførbarhet fra teori til praksis, merverdi av e-læring, motivasjon og tilbakemeldinger i forbindelse med e-læringskurset. Reliabilitetstest Cronbach’s alpha viste rimelig god indre konsistens mellom items i indeksene (alpha ≥.67). Analysen av datamaterialet ble foretatt med enveis variansanalyse (ANOVA), effektstørrelsen ble målt med eta2.

Resultater

I undersøkelsen av ulike gruppers opplevelse av e-læringskursets pedagogiske brukskvalitet, fant vi ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner. Vi fant en nær signifikant forskjell (p=.149) mellom den yngste og den eldste aldersgruppen, som i hovedsak skyldes at de to gruppene opplevde aktivisering og overførbarhet i kurset forskjellig. Vi fant en signifikant forskjell på 10 % nivå mellom de høyest utdannede og utvalget for øvrig. Dette kan tolkes til at forskjellen mellom grupper med ulik utdanning i opplevelse av kursets brukskvalitet skyldes ulik opplevelse av aktivisering, overførbarhet til praksis og merverdien av e-læring. Resultatene av undersøkelsen diskuteres i lys av relevant teori, og forutgående forskning om forskjeller i opplevelsen av IKT og e-læring. Vi argumenterer for at evaluering av pedagogisk brukskvalitet kan være et viktig bidrag i organisasjoner utforming av suksesskriterier for e-læring.