| dc.description.abstract | Formålet med studien er å få kunnskap om hvilket syn på barns læring som er fremtredende i ulike barnehager i Dar es Salaam, Tanzania. Fokuset er rettet mot hvordan lærerne tilrettelegger for- og gjennomfører læringssituasjoner i hverdagen. Resultatene i denne studien vil også bidra til å gi et inntrykk av hvordan barnehager i Dar es Salaam er organisert og hvorfor de er organisert slik. Formålet er konkretisert gjennom følgende problemstilling:
Hvilket læringssyn er fremtredende i ulike barnehager i Dar es Salaam, og hvilke konsekvenser har dette læringssynet for tilretteleggingen og gjennomføringen av læringsituasjoner i hverdagen?
På bakgrunn av problemstillingen har jeg stilt følgende forskningsspørsmål:
1) Hvilket læringssyn uttrykker lærerne i læringssituasjoner gjennom bruk av ulike lærings og undervisningsstrategier?
2) Hvordan oppfatter lærerne sitt eget læringssyn og med hvilke faktorer begrunner de bruken av lærings- og undervisningsstrategier?
3) Hvilke konsekvenser har læringssynet for tilretteleggingen og gjennomføringen av læringsituasjoner i hverdagen?
For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene har jeg benyttet en kvalitativ framgangsmåte. Det første forskningsspørsmålet har jeg besvart gjennom kvalitativ observasjon, og det andre gjennom kvalitativt intervju. Forskningsspørsmål tre er besvart ved bruk av en sammenlignende analyse av observasjons- og intervjudata. Da jeg ønsket å undersøke bakgrunnen for tilretteleggingen og gjennomføringen av læringssituasjoner, ble den kvalitative framgangsmåten valgt da den er egnet for å oppnå en helhetsforståelse. Kvalitativ observasjon og intervju er to metoder som i stor grad utfyller hverandre. I denne studien er de godt egnet for å få frem en helhetsforståelse av det fremtredende synet på læring, og hvilke faktorene som påvirker.
Det teoretiske grunnlaget utgjøres av teori knyttet til ulike forståelser av læring, og andre elementer som kan påvirke lærerens forståelse av hvordan barn lærer. Dette vil være: lærerens forståelse av barn og barndom, barnehagens oppdragelsesmandat, og hennes forståelse av sosialiseringsprosessen. Dette er faktorer som vil påvirke hvordan hun tilrettelegger for og gjennomfører læringssituasjoner i hverdagen. Begrepet læring har spesielt blitt gjort rede for og drøftet ved å vise til ulike forståelser av hvordan barns læring oppstår og hvordan de ulike forståelsene kan komme til uttrykk i en tanzaniansk kontekst. Redegjørelsen av ulike læringsteorier tar utgangspunkt i en behavioristisk- og en kognitiv tilnærming til læring. Avslutningsvis har jeg tatt utgangspunkt i Bronfenbrenners utviklingsøkologiske (Bronfenbrenner, 1979) modell for å beskrive hvordan ting som skjer i andre miljøer vil påvirke hva som foregår i barnehagen.
Barnehageutviklingen i Tanzania tiltok på 90-tallet som er resultat av eksterne føringer som FNs menneskerettigheter og Education for All (EFA). Denne utviklingen har fokusert på skoleforberedende aktiviteter. EFA introduserer et mer helhetlig syn på omsorg og læring. Denne studien har blitt gjennomført i barnehager for barn i alderen 2-6 år, en statlig-, en privat- og en internasjonal barnehage. Forskning i tilknytning til tema vil være rettet mot barn og foreldre i større grad enn barn og barnehage. Rapporter og forskning mot barnehageutviklingen i Tanzania er i stor grad rettet mot å vurdere og evaluere det gjeldende tilbudet og gi forslag til forbedringsmuligheter. Denne studien vil gi et innblikk og en forståelse av hva som foregår i de ulike barnehager. Ved bruk av en kvalitativ framgangsmåte er fokuset her rettet mot det som konkret foregår i barnehagen framfor å evaluere mange barnehager og trekke frem likhetstrekk
Resultatet av denne studien viser til et læringssyn som er sterkt påvirket av et skoleforberedende mandat. På bakgrunn av observasjonsdataen viser funnene mot en behavioristisk tilnærming til læring. Det er et særlig fokus på belønning og læringsmekanismer som er beskrevet innenfor operant betinging. Barnehagen skal forberede barn til skolen. Bruken av belønning er hensiktsmessig da lærerne kan lede barna i riktig retning ut ifra de mål som er satt i læreplanen og lærerne får kontrollert at barna lærer det de skal. Fokuset er da på lese- og skriveferdigheter og matematikkferdigheter.
Gjennom intervjuene viser funnene i langt større grad til en kognitiv forståelse av hvordan barn tilegner seg nye kunnskaper og ferdigheter. Her vektlegger lærerne barns sansing og persepsjon og at barnet skal være aktivt i læringssituasjonen. De ønsker å variere undervisningen og å bruke noe konkret å vise barna i læringssituasjonen. En lærer fremhever at det er viktig å stimulere barnas nysgjerrighet, som ved å introdusere nye ting. Særlig for å støtte barn som kan ha problemer med å forstå et konsept. Alle lærerne uttrykker at det å være lærer i en barnehage er noe annet ennå være lærer ved en skole. Den viktigste forskjellen de peker på, er at barnehagen også har et omsorgsansvar og at de må lære barn god oppførsel.
Gjennom en sammenlignende analyse av observasjons- og intervjudata kommer det frem ulike elementer som kan påvirke til at det ikke alltid er samsvar mellom observasjon- og intervjudataene. Lærernes kognitive tilnærming blir overskygget av et fokus på måloppnåelse da lærerne må vurdere barna i forhold til mål fra læreplanen. Foreldrenes forventning og ønske om at engelsk skal blir brukt som undervisningsspråk vil også påvirke læringssituasjonen. For barna gir dette en konsekvens av en hverdag hvor de er lite aktive. Hverdagen kan beskrives som sterkt mål og middel preget, det vil si at den er lagt opp etter undervisningsøkter, som kan være et resultat av at barna skal lære grunnleggende ferdigheter innenfor skoleforberedende aktiviteter. Hverdagen blir også forutsigbar for barna og overgangen til skole blir lettere ved at skolemiljøet vil være et kjent miljø for dem. En annen konsekvens vil være hvordan det fysiske miljøet er tilrettelagt. Det er tilrettelagt for klasseromsundervisning inne og for barns lek ute. I alle barnehagene hadde de en pause midt på dagen hvor barna kunne være ute og leke på ca. 30 min. Tidligere rapporter fra slutten av 90-tallet beskriver et skille mellom hva som er hjemmets oppdragelsesmandat og hva som er barnehagens oppdragelsesmandat. Barnet skal blant annet lære god oppførsel, stell og renslighet hjemme, og foreldrene sender barna i barnehagen for at de skal forberedes til skole. I intervjuene uttrykte lærerne at deres ansvar var å ta vare på barna som mødre. En lærer vektla ansvar i forhold til stell og renslighet, mens en annen lærer vektla at det er viktig å vise at hun var glad i barnet, være som en mor, for at barnet skulle lære. Det var viktig at barna trivdes i barnehagen. En tredje lærer uttrykte at hun ønsket det samme for barna i barnehagen som hun ønsket for sine egne barn: at de skulle bli suksessfulle individer. Ut ifra intervjudataene vil lærernes forståelse av barnehagen og formålet med barnehagen vise mot et samsvar med EFA beskrivelse av formålet med et ECCE-program.
Det første som fremstår som likt i alle barnehagene er det skoleforberedende fokuset, som særlig blir synlig gjennom hverdagsorganiseringen. Det ligger også en likhet i at lærerne gjennom intervjuene uttrykker de samme oppfatningene om sin rolle i barnehagen, hvordan de oppfatter barn og læring og hva de oppfatter som viktig at barna skal lære i barnehagen. Det er også likt hvordan de organiserer barn i klasser og at det er en kontinuitet i undervisningen. De benytter samme undervisnings- og læringsteknikker gjennom alle årene noe som fører til at det blir en kontinuitet i hverdagen og den blir forutsigbar for barna. Vanskelighetsgraden øker og det blir enkelt for lærerne å avgjøre om barna har lært det de skal. Den statlige og den private barnehagen fremstår som mer behavioristisk rettet, noe som kan være påvirket av ønsket om å benytte engelsk som undervisningsspråk
Den største forskjellen er at barnehage C skiller seg ut ved å være internasjonal og fokuserer mer på barnets aktivitet i læringssituasjoner og mer dialog og samspill mellom barn og lærer. Barnehage A skiller seg ut ved at den har kiswahili som undervisningsspråk og barnehage B blir midt i mellom disse barnehagene. Det er tre svært ulike barnehager i Dar es Salaam men studien viser at de vektlegger mye av det samme i hverdagen og at det er stor samsvar mellom intervjudataene i fra alle tre barnehagene.
| nor |