| dc.description.abstract | Tema og problemstilling:
Barnehagen er i dag en viktig arena for møter mellom mennesker med ulik språklig og kulturell bakgrunn, og det mangfoldet som finnes i det norske samfunnet gjenspeiles i barnehagen. Formålet med denne oppgaven var å få en forståelse av hvorfor det er viktig å ivareta dette mangfoldet, og hvordan barnehager jobber med dette i praksis. Oppgavens problemstilling er: Hvordan ivaretar barnehager i Oslo det kulturelle og språklige mangfoldet slik at alle barna får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter? Ut fra denne problemstillingen er det utledet to forskningsspørsmål:
1. Hvordan kan barnehagens tilnærming til språklig og kulturelt mangfold påvirke barnas utviklings- og aktivitetsmuligheter?
2. Hvordan arbeider barnehager i Oslo for å ivareta det språklige og kulturelle mangfoldet?
Metode:
Oppgavens problemstilling blir belyst gjennom litteratur og tidligere forskning på områder som tospråklighet, flerkulturell identitet, foreldresamarbeid og flerkulturell kompetanse. Jeg presenterer An-Magritt Hauges (2007) teori om ressursorientert eller problemorientert tilnærming til mangfold, og denne blir brukt gjennomgående i oppgaven som et analyseverktøy. Dette teoretiske rammeverket har som hensikt å besvare forskningsspørsmål nummer en, om hvordan barnehagens tilnærming til mangfold kan påvirke barnas utviklings- og aktivitetsmuligheter. For å besvare forskningsspørsmål to, om hvordan barnehager i Oslo jobber med dette i praksis, har jeg har foretatt en kvalitativ undersøkelse der jeg har intervjuet fire pedagogiske ledere i barnehager i Oslo. Det teoretiske rammeverket og resultatene fra den empiriske undersøkelsen danner grunnlaget for min analyse.
Resultat:
Når det gjelder forskningsspørsmål nummer en, så viser teorien at barnehagens tilnærming til mangfold vil påvirke barnas utviklings- og aktivitetsmuligheter, og at det er en ressurstilnærming som vil være mest gunstig. En barnehage som har en ressurstilnærming til mangfold vil se på mangfold som en naturlig del av barnehagen, og endre sin pedagogiske virksomhet som en følge av dette. En slik barnehage vil bruke mangfoldet nettopp som en ressurs i det pedagogiske arbeidet med barna, og gi alle en mulighet til å få bekreftelse på seg selv og sin bakgrunn, samtidig som det gir mulighet for perspektivutvidelse.
Angående forskningsspørsmål nummer to, så viser min empiri at de barnehagene jeg besøkte stort sett hadde en ressurstilnærming til mangfold. Det må tas med i betraktingen at undersøkelsen er foretatt med et lite utvalg, og det er derfor ikke mulig å generalisere. Jeg fant ingen store forskjeller mellom barnehagene. De forskjellene jeg fant gikk mer på valg av arbeidsmetoder og lignende, enn på grunnleggende holdninger og tilnærming til mangfold. Jeg fant at tilnærming til mangfold kunne variere ut fra hvilke temaer som ble tatt opp. For eksempel kunne en barnehage ha et ressursperspektiv på språkutvikling, og være mer problemorientert i forbindelse med foreldresamarbeid. Allikevel, vil jeg si at alle barnehagene kan kategoriseres som ressursorienterte.
Det jeg fant som kan betraktes som problemorientert, og som var felles for alle barnehagene, var at ingen hadde noe tilbud for å støtte de tospråklige barnas bruk og læring av morsmål. Både Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011) og Temahefte om språklig og kulturelt mangfold (Gjervan 2006) påpeker at synliggjøring av barnas morsmål kan bidra til at minoritetsspråklige barn skal kunne utvikle en positiv identitet, og at det å få utvikle morsmålet kan være viktig for utviklingen av andrespråket. Jeg mener derfor det er uheldig at ingen av barnehagene har et slikt tilbud.
Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg også sett at det er mangel på kompetanse om språklig og kulturelt mangfold blant de ansatte i barnehagen. Dette er noe de ansatte selv ønsker å lære mer om, og jeg mener at en kompetanseøkning på dette området, kan bidra til at alle barn får like gode aktivitets- og utviklingsmuligheter. Oppgaven konkluderer med at det ville vært interessant å foreta en større undersøkelse der man ser på barnehager flere steder i landet, og å se på temaet fra andre perspektiver, for eksempel fra foreldrenes side.
| nor |