| dc.description.abstract | Tidligere undersøkelser viser at bruken av pornografi blant unge har økt betydelig de senere år. Bakgrunnen for valg av tema i denne studien er den begrensede kunnskapen vi har om hvordan bruk av internettpornografi påvirker de unges syn på seg selv og seksualitet. I denne oppgaven anlegger jeg et perspektiv på pornografi som en måte å snakke om sex og seksualitet på.
Oppgavens problemstilling: Hvilke erfaringer har de unge med bruk av internettpornografi, hvorfor bruker de det, og hvordan påvirker pornobruken de unges syn på seg selv, kjønn og seksualitet?
Spørsmålene søkes belyst gjennom fire hovedtemaer:
• Hva gjør de?
• Hvordan opplever de det?
• Hvilke refleksjoner gjør de seg?
• Hvorfor gjør de det?
Teori: Det overordnede teoretiske utgangspunktet for min oppgave er en konstruktivistisk forståelse av seksualitet. Jeg trekker først og fremst veksler på Michel Foucault (1999) og hans syn på seksualitet som et kulturelt og sosialt konstruert fenomen. Videre er Foucaults teori om makt og kjønn som relevant for min analytiske tilnærming til datamaterialet. Gjennom Anthony Giddens (1992) teori om plastisk seksualitet argumenterer han for at den moderne seksualiteten i større grad er løsrevet fra de tradisjonelle kjønnsforståelsene ettersom forplantningskravet er mer eller mindre fraværende i dagens moderne samfunn.
Willy Pedersens (2005) perspektiver på ungdom og seksualitet, opparbeidet gjennom mange års forskning på temaet, har jeg funnet svært nyttige for min oppgave. Hans bruk av teorien om det seksuelle skript har i høy grad bidratt til min forståelse og mulighet for fortolkninger av de handlinger som beskrives i mitt eget datamateriale.
Denne oppgaven bygger på tidligere forskning på bruk av pornografi (Berg 1999, Forsberg 2006, Johansson 2007, Hald 2006, Löfgren-Mårtenson og Månsson 2006, Sørensen og Knudsen 2006, Nøttestad et al: 2010).
Metode: Denne oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av unges bruk av internettpornografi. Innhentingen av oppgavens empiri er gjort via semistrukturert dybdeintervju. Utvalget består av fire jenter og tre gutter i alderen mellom 18 og 23 år. Samtlige har erfaring med bruk av internettpornografi.
Resultater: De unge i mitt datamateriale er i hovedsak overlatt til seg selv eller samtaler med venner på samme utviklingsnivå når de har behov for å snakke om pornografi. Temaet va ikke nevneverdig berørt i seksualundervisningen de har hatt på skolen. Foreldrene er også fraværende i disse samtalene. De unge selv uttrykker et visst behov for slike samtaler, men da helst med en voksen de ikke står i nær relasjon til.
Mine informanter startet relativt tidlig med bruk av pornografi, gjerne flere år før de debuterte seksuelt. Den første kontakten med pornografisk materiale var preget av spenning og nysgjerrighet. Etter noe tid er tenning og onani hovedformålet med bruken, men pornografien fungerer også som kilde til opplysning og læring. Informantene gir uttrykk for at pornografien påvirker deres seksuelle praksis. De henter ut kunnskap om hvordan utføre helt spesifikke handlinger, samt noe mer diffust om hvordan de skal «opptre». Dette reiser spørsmålet om pornografiens funksjon som katalysator for pornografiske skript, både på et kulturelt og et individuelt nivå. Unge mennesker med manglende seksuell erfaring vil være spesielt sårbare for negativ påvirkning og/eller pornografiens falske forestillinger om sex og seksualitet. Hvor mye åpner slike skripter opp, og hvor mye snevrer de inn handlingsrommet? Her bør det settes inn større fokus for å motvirke en presumptivt uheldig utvikling. Det er verdt å merke seg at informantene i mitt datamateriale kan sies å i noen grad overvurdere egen evne til å stå imot pornografiens påvirkning. Jeg fant også at pornografien kan bidra til å endre eget kroppsbilde i positiv retning.
Samtlige informanter knytter skam og ambivalens til bruken i mye større grad enn jeg forventet på forhånd. Bare et mindretall av mine informanter har klare formeninger om hva denne skammen er knyttet til. Dette var felles for begge kjønn, og uavhengig av hvilken grunnholdning de oppgir å ha til pornografi. I dette materialet åpenbarte det seg imidlertid klare kjønnsforskjeller på andre områder. Jentene er jevnt over bekymret for sosiale sanksjoner dersom de forteller åpent om pornobruk i større sosiale sammenhenger, som for eksempel i et klasserom. Jentene er redde for å bli stemplet, og pornobruken er preget av mye hemmeligholdelse. Blant guttene fant jeg ingen slik generell bekymring.
I en større referanseramme kan man som fortolker knytte noe av skammen opp mot pornografiens tradisjonelle status som et kulturelt tabu. Her er tegn til at pornografien ikke er så normalisert som det hevdes, til tross for at en viss liberalisering har funnet sted. Det bør også i fremtidige studier søkes etter andre kilder for skammen. Videre bør det også undersøkes hvordan skammen påvirker brukernes selvidentitet og selvfølelse. | nor |