En tradisjonsrik sektor i det moderne kunnskapssamfunnet : Kreativitet og innovasjon i maritim sektor

Abstract

I en tid hvor Google, Microsoft og Apple nærmest er fanebærere for nyskapning og innovasjon virker det til at det er et sterkt budskap til bedrifter om enten å være innovative eller legge ned virksomheten. Hva da med en av de mest tradisjonsrike sektorene vi har i Norge? Innovativ virker til å være en karakteristikk mange gir maritim sektor, sjeldnere hører man om kreativitet. Naturlig ville det vært å studere kreativitet og innovasjon nettopp mot sektorer som har merkenavn som Google, Microsoft og Apple, kanskje noen av de fremste eksponentene av den kunnskapsintensive økonomien. Dette oppleves interessant og relevant, men utfordringen og forutsetningene blir mest trolig helt andre dersom man vender blikket mot en mer tradisjonsrik sektor som den maritime, når det kommer til kreativitet og innovasjon. Oppgaven beveger seg gjennom disse møtene mellom det tradisjonelle og det moderne. Møtet mellom kunnskapssamfunn og industri. Til tider oppleves det som at det er lite fokus på kreativitet i maritim sektor. Mange skriver om innovasjon og maritim sektor, få skriver om kreativitet og maritim sektor. I norsk sammenheng viser sektoren seg til å spille en viktig rolle. Det oppleves dermed som et uheldig hull i forskningen at man ikke snakker særlig om både kreativitet og innovasjon i maritim sektor når man legger sammen viktigheten av kreativitet og innovasjon i det moderne kunnskapssamfunnet og betydningen maritim sektor har for norsk næringsliv. Derfor blir forskningsspørsmålet; hvordan skaper man et miljø for kreativitet for å skape innovasjon i en tradisjonsrik sektor som maritim sektor?

Gjennom en enkeltcase studie i maritim sektor har det blitt gjennomført fire intervjuer. Intervjuguiden har blitt utformet på bakgrunn av teori, særlig viktig blir kreativitet i et sosiokulturelt perspektiv. Innovasjon ser vi i lys av fire perspektiver på hvordan man driver med innovasjon i organisasjoner. Vi prøver å sammenfatte alle disse teoretiske perspektivene til et helhetlig rammeverk for å forstå sammenhengen mellom kompetanse, kreativitet og innovasjon. Dette rammeverket kalles for VEKK. I analysen har man brukt denne teorien til å sette sammen fire kategorier. Det blir dermed lignende en abduktiv tilnærming ettersom man forsøker å nyansere eksisterende teori ved å sette sammen forskjellige teoretiske perspektiver.

VEKK inneholder i hovedsak komponentene kompetanse, kreativitet, effektivitet og innovasjon. Det viser seg at kreativitet og innovasjon kan sies og drives med på tre nivåer med forskjellige aktører. Det ytterste nivået består av studentmiljøer og akademia som bidrar særlig i forhold til kreativitet gjennom å komme med forslag til løsninger og produkter som ikke er formet av strenge regler og krav. I midten kommer kundene inn som bidrar til kreativitet og innovasjon på bakgrunn av at de fremmer sine ønsker og behov, som både kan være noe helt nytt eller gjenbruk av eksisterende teknologi. Innerst finner vi medarbeiderne, som både kan fremme nye ideer, foreslå forbedringer på eksisterende produkter og lytte til kundenes ønsker, de opplever muligheten til å eksperimentere og ta kalkulert risiko, samtidig som man får støtte fra organisasjon og medarbeidere. Det virker til at for å få til innovasjon har man en balansegang mellom kreativitetsdrevne faktorer og effektivitetsdrevne faktorer. Blant annet virker det som kreativitet og innovasjon blant medarbeiderne ofte foregår under det man kan kalle kreativitetsdrevne faktorer, mens når kundene er involvert beveger man seg mer innenfor de effektivitetsdrevne faktorene. Samtidig finnes det utfordringer i forhold til innovasjon, blant annet tar det daglige arbeidet mye av tiden fra å drive kreativitet og innovasjon, og det kan være en utfordring å få en ide videre fra papiret.