Foreldremedvirkning i barnehagen i foreldreperspektiv : En kvalitativ studie av foreldres erfaringer med å medvirke i barnehagen

Abstract

Denne masteroppgaven handler om foreldres medvirkning i barnehagen sett fra deres ståsted. Temaet belyses ut fra følgende problemstilling: Hvordan og i hvilken grad opplever foreldre å ha medvirkning på det som angår deres barns trivsel og utvikling i barnehagen? Dette er søkt besvart gjennom å intervjue fem foreldrepar om hva som er deres forståelse av medvirkningsbegrepet, hva slags erfaringer de har med å medvirke, om nivået er i henhold til deres ønsker, og til slutt om de har meninger om hva som skal til for å medvirke. Utgangspunkt for valg av tema er det fokuset som regjeringen har rettet mot foreldremedvirkning i Stortingsmelding nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagene, samt i regelverkets fremheving av medvirkning i Lov om barnehager (2005) og Rammeplan for barnehager (2006). Økt fokus på brukermedvirkning i offentlig sektor kan medføre et økt ønske om dette hos foreldre, noe undersøkelsen til Østrem m.fl. (2009) viser. Problemstillingen besvares ut fra gjennomføring av kvalitative intervjuer med en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Alle informantene har erfaring som barnehageforeldre. Tolkninger av informantenes erfaringer og opplevelser ligger til grunn for funnene i oppgaven. Kort oppsummert indikerer funnene at medvirkning er til dels svakt fundert i barnehagens formelle og uformelle arenaer, og makt er en betydelig faktor i forholdet mellom foreldrene og personalet i barnehagen. Funn Funn indikerer at foreldrene har en bred forståelse av begrepet, noe som innebærer at foreldrene kan være med å påvirke, ha innflytelse og være med å bestemme ulike forhold i barnehagen. Videre at foreldrene blir involvert på en slik måte at de får være delaktige, blir hørt, blir tatt med på råd og får komme med innspill i ulike saker. Avklaring av forventninger til foreldrene er ønskelig fra deres ståsted. Foreldrene er fornøyd med sin mulighet for medvirkning i foreldresamtalene. Når det gjelder medvirkning i foreldremøtene mener noen foreldre at de medvirker der i form av for eksempel å delta i planlegging og få komme med innspill på møtene. Andre er imidlertid ikke like fornøyd fordi møtene primært fremstår som informasjonsmøter om barnehagens innhold og planer. Disse foreldrene ønsker i større grad å bli hørt og få komme med innspill om det foreldrene er opptatt av. Videre funn viser at foreldrene syns det er uklart hva som er de ulike organer som SU, FAU og foreldreråd, sitt ansvar og oppgaver og foreldreråd er ukjent for samtlige av informantene. Medvirkningen oppfattes som bedre av de foreldrene som selv har deltatt i disse organene. Ytterligere funn viser at foreldrene ikke ønsker å medvirke i planlegging av barnehagens innhold og oppgaver. Samtidig viser funn at noen av informantene har erfart å delta i planlegging av barnehagens årsplan. Foreldrene fra de private foreldreeide barnehagene, gir uttrykk for å være mer fornøyd med sin medvirkning enn foreldrene i de kommunale barnehagene. Foreldrene ønsker å bli hørt med tanke på forhold som påvirker barnets utvikling og trivsel når det er i barnehagen. Av betydning viser funn at det viktig for foreldrene å få tilstrekkelig og adekvat informasjon fra barnehagen, og at de opplever en støttende og involverende væremåte fra personalet. Øvrige funn viser at foreldrene opplever at personalet oppfører seg og reagerer ulikt ovenfor foreldrene, dette tilskriver de personavhengighet. Foreldrene erfarer til tider at noen i personalet oppfører seg på måter som foreldrene reagerer negativt på. Avslutningsvis viser funn at foreldrene, særlig mødrene, er bekymret for å bli oppfattet av personalet som vanskelige og krevende foreldre, fordi de er redd for at det kan få negative konsekvenser for deres eget barn i barnehagen.