| dc.description.abstract | Vilkårene for utvikling av tospråklighet begrenses i denne oppgaven til å dreie seg om språkbruksdomener barna oppholder seg i til daglig: hjem og skole (Fishman 2007). Disse kontekstene kan sies å legge grunnlaget for hvilke muligheter barna har til å utvikle tospråklighet. Ulike syn på tospråklighet, henholdsvis et ferdighetsbetinget eller et holistisk syn (Grosjean 1982, 2008), åpner for en diskusjon omkring morsmål, førstespråk og andrespråk og hvilke begreper som best kan beskrive denne gruppas tospråklighet (Berggreen og Tenfjord 2007).
Bakgrunn
Samfunnet i dag kan karakteriseres som transnasjonalt (Hylland Eriksen 2008) og beskrives som en verden preget av grenser som krysses. Mennesker beveger seg i stor grad og av ulike årsaker, og mange bosetter seg for en kortere eller lengre periode langt fra eget språk og egen kultur. Ekteskap på tvers av kulturer og menneskers arbeidssituasjon påvirker bosettingsvalg, og tospråklighet er hverdagen for et stort antall barn og familier. En slik språksituasjon gjelder ikke-vestlig innvandring så vel som innvandring fra vestlige land og er realiteten for konteksten denne undersøkelsen er blitt gjennomført i.
Teoretisk perspektiv
De teoretiske perspektivene som er tatt med skiller mellom teorier som relateres til individuell tospråklighet, eller tospråklighet i en familiekontekst, og teorier som relateres til ulike typer tospråklige opplæringsprogram. Lanzas teorier om språksosialisering (2004,2007) og hennes begrep om kontekst (2004), i tillegg til Grosjeans teori om språkmodus(2001) vil ha fokus i og være til hjelp for å analysere hvordan kontekstene skole og hjem eventuelt gir elevene muligheter til språkpraksis og videre utvikling av tospråklighet. Når det gjelder oppgavens siste hovedtema, identitet og utvikling av tospråklighet, er sosial identitet (Ashmore, Deaux og McLaughlin-Volpe 2004)og underkategorien tilhørighet og selvkategorisering redskaper for å diskutere identitet som et element i utvikling av tospråklighet. Hylland Eriksen (2001) er tatt med for å belyse foreldrenes følelse av å være helt norske og helt franske, norsk og fransk eller en blanding, noe nytt
Tilnærming: kilder og metode
Utvalget for denne undersøkelsen dreier seg om fire barn i alderen 9 og 10 år som har en norsk og en fransk forelder. Konteksten for undersøkelsen er en internasjonal skole i Frankrike der fransk kan sies å være skolespråket, og 14 nasjonale seksjoner er tilknyttet skolen. Forskningsdesignet er utarbeidet med utgangspunkt i et sosialkonstruktivistisk perspektiv (Alvesson og Skjöldberg 2008). Tilnærmingen til data er fenomenologisk-hermeneutisk metode (Ibid 2008), og metodetriangulering (Kvale 1997) har vært utgangspunkt for valg av datainnhentingsstrategiene. Teori omkring hva som skiller forskning på barn fra forskning på voksne har vært sentralt å ta i betraktning under utarbeidelsen av forskningsdesignet. Hovedinstrumentet er det kvalitative forskningsintervjuet (Kvale 1997) med foreldre og elever, med særlig vekt på språksosialisering (Lanza 2004).
Resultat hovedfunn
Tre hovedkategorier diskuteres for å svare på forskningsspørsmålet:
Skolen en tospråklig og flerkulturell utdanningsinstitusjon?
Språksosialisering på skolen og hjemme.
Identitet og utvikling av tospråklighet.
Skolen kan kategoriseres som en sterk form for tospråklig opplæring (Baker 2006). Den er unik når det gjelder utvikling av elevenes tospråklighet, og er en motsetning til skoler som kalles internasjonale fordi de er ment å tilbys tospråklige elever uten at skolen i stor grad åpner for undervisning på to språk (De Mejía 2002). Til tross for denne kategoriseringen, kan det påpekes at skolen i ulik grad åpner for at elevene uttrykker seg på fransk og norsk i samme kontekst. Data viser at det i hovedsak er i den norske klassen elevene har muligheten til å uttrykke seg på sine to språk (Lanza 2004). Når det gjelder begrunnelse for valg av skole, er utviklingen av det norske språket den viktigste grunnen. Det flerkulturelle miljøet ved skolen og ønsket om utvikling av flerkulturell forståelse hos barna er også viktig, og for enkelte foreldre står dette på lik linje med utviklingen av norsk.
Alle tre foreldrene har bevisst valgt å snakke norsk til barna, men barna snakker som oftest fransk til foreldrene. Som vist i oppgaven, skjer språksosialiseringen i dette møtet mellom foreldre og barn og formes av hvordan foreldrene responderer på kodeveksling. Foreldrene i undersøkelsen er i varierende grad bevisst deres bruk av strategier (Lanza 2007) og åpner i ulik grad for en tospråklig eller en enspråklig kontekst.
Familiene er ikke nødt å lære norsk for å fungere i samfunnet de lever i til daglig, alle snakker fransk som også er majoritetsspåket. Det er dermed andre grunner som er knyttet til ønsket om å videreføre det norske språket, og dette kan blant annet relateres til foreldrenes identitetsfølelse som norske, eller følelsen av tilhørighet til språket og kulturen (Ashmore, Deaux og McLaughlin-Volpe 2004). Foreldrene syn på tospråklighet og forholdet mellom språk og kultur kommer her frem.
«Tospråklighet som førstespråk» (Swain 1972 i de Mejìa 2007: 46) fremheves i denne oppgaven som det mest dekkende begrepet for å beskrive elevenes språklige bakgrunn. Gjennom sosialiseringsprosessen i familien har barna fått internalisert verdier og holdninger knyttet til de to ulike språkene fra fødselen av (Mc Laughlin 1984, 1985 i Hélot 2007), noe som i tillegg til språkferdigheter er en viktig del av deres tospråklighet. Når det gjelder språkkompetanse, er det dominerende språket deres fransk, og målspråket (norsk) utvikles gradvis. Begreper knyttet til andrespråksinnlæring, som f.eks. mellomspråk, er nødvendige redskaper for utvikling av norsk i undervisningssammenheng (Berggreen og Tenfjord 2007). | nor |