| dc.description.abstract | 1.Problemområdet
Dette prosjektet er en studie av nyutdannede lærere i Norge og Ungarn. Oppmerksomheten er rettet mot de første år i læreryrket og respondentenes lærerutdanning. Prosjektet søkte å finne svar på fire hovedproblemstillinger.
A. Hvilken opplevelse har nyutdannede lærere av sin lærerutdanning?
B. Hvilken opplevelse har nyutdannede lærere av de første år i skolesituasjonen?
C. Hvordan opplever nyutdannede lærere sine skoleledere de første år i yrket?
D. Hvilke likheter og ulikheter er det mellom opplevelsene hos norske og ungarske nyutdannede lærere i forhold til problemstilling A-C?
I denne oppgaven er det gjort bruk av teori og forskningslitteratur som på ulike måter omtaler den nyutdannede læreren, opplevelsen av lærerutdanningen og deres første år i læreryrket.
Bakgrunnen for å skrive denne oppgaven er sammensatt: Jeg har over 30 år bak meg i skolen som kontaktlærer på alle trinn, fra og med første til og med 10.trinn. Med jevne mellomrom har jeg fungert som øvingslærer, men mest i forhold til lærerstudenter som har hatt egenpraksis hos meg. Mange år som lærer ved forskjellige norske skoler i utlandet har gitt en anledning til å se norske skoler i en større sammenheng og mot en annen bakgrunn enn vår egen. I hele denne tiden har jeg også vært opptatt av hvorvidt lærerutdanningen gir det grunnlaget som trengs for å kunne møte læreryrket og hva som vil være betydningsfullt for den nyutdannede læreren de første år i yrket blant annet med tanke på videre kvalifisering. Da jeg skulle formulere et masterprosjekt, var det viktig å formulere problemstillinger som kunne prøve å finne svar på noen av mine spørsmål. Det var også viktig å gjøre en empirisk undersøkelse som ga mulighet til å komme i kontakt med nyutdannede lærere og skoleledere i en slik sammenheng.
Prosjektet kan få en viss betydning i praksis da den favner om flere aspekter ved det å være nyutdannet lærer. Selv om utvalgene i denne undersøkelsen var små, innebærer inkluderingen av ungarske informanter at det kan gis et bredere bilde av tematikken enn om bare norske informanter hadde vært med.
2. Metode
Jeg har valgt å gjøre en empirisk kvalitativ studie. Utvalgene er små, 10 nyutdannede lærere og 7 skoleledere, med både norske og ungarske informanter. Undersøkelsen er basert på to tilnærminger, spørreskjema og intervju. For de nyutdannede lærerne ble det distribuert en spørreguide som bestod av både spørreskjema og intervju. Spørsmålene i intervjuet var relativt åpne (semi-strukturerte). Av praktiske og tidsmessige hensyn ble intervju kun gjort med lærerinformantene. Til skolelederne ble det distribuert et spørreskjema.
3. Data/kilder
Teoritilfanget og forskningslitteraturen berører blant annet diskusjonen omkring forholdet mellom teori og praksis i lærerutdanningen, overgangen fra en utdannings- til en yrkeskontekst, skolekulturers innvirkning på nyutdannede lærere, læreres læring, kolleger og skolelederes betydning for en nyutdannet lærers møte med skolesituasjonen m.m. Oppgaven viser til et bredt spekter av nyere forskning om nyutdannede lærere, i hovedsak fra Norge, men også internasjonalt. Teori og forskningslitteratur er hentet fra et bredt spekter av kilder, der jeg velger å nevne noen av dem: I forbindelse med læreres læring har jeg brukt litteratur av Wenger (1998), Eraut (2008) og rapporter av Jordell (1986,1987, 1989, 2002), Hodkinson (2009), Jensen m.fl. (TALIS-2008), i diskusjonen om teori-praksis-forholdet har jeg brukt Kvernbekk (1995, 2005), Dale (2005), om vurdering av lærerutdanningen har jeg benyttet NOKUT (2006) og rapporter av Caspersen og Frøseth (2008), Skagen (2009) Caspersen og Raaen (2010), Østrem (2010, 2011), Heggen og Damsgaard (2010), Hanssen, Raaen og Østrem (2010), om møtet med yrket er det, i tillegg til allerede nevnte rapporter, brukt en rapport av Engvik (2010). Eraut (2008) er også vist til i forbindelse med skoleledere; skoleledere er for øvrig også omtalt i tidligere nevnte kilder som Hodkinson, Caspersen og Raaen, samt Engvik.
Det er i undersøkelsen vist til flere offentlige dokumenter i forbindelse med økt satsing på kvalitet i lærerutdanningen og videre kvalifisering i læreryrket: St.meld. nr.48 (1996-1997), St.meld. nr. 16 (2001-2001), St.meld. nr. 30 (2003-2004), St.meld. nr.16 (2006-2007), St.meld. nr.11 (2008-2009). I tillegg er det gjort bruk av noen offentlige utredninger.
4. Konklusjon
Resultatene fra spørreguiden tyder blant annet på at nyutdannende lærere i begge land opplever å ha nådd mål som lærerutdanningen har satt for dem når det kommer til enkeltkompetanser. Når informantene gjør en helhetsvurdering av utdanningen, varierer responsen mellom de norske og de ungarske: de norske er forbeholdne, de ungarske er like positive i sin helhetsvurdering som i sin vurdering av enkeltkompetanser.
Informantene opplever at overgangen fra lærerutdanning til læreryrket er en stor situasjonsendring; av enkelte beskrevet som noe sjokkartet. De kjenner at de ikke er nok forberedt, men at de mest av alt mangler kjennskap til og kunnskaper om de fleste arbeidsområdene som er tillagt en kontaktlærer. Kollegers betydning for en kvalifisering videre i læreryrket varierer sterkt mellom de norske og de ungarske: for de norske er kolleger betydningsfulle på flere områder, for de ungarske er det ikke slik. Verken norske eller ungarske skoleledere synes å følge opp sine nyutdannede lærere, verken i forhold til videre kvalifisering inn i yrket eller når det kommer til veiledning.
Mitt siktemål med oppgaven er om nyutdannede læreres opplevelse av de første år i læreryrket både kan gi svar på om de har kjent at de er forberedt til læreryrket gjennom lærerutdanningen og om enkelte faktorer som kolleger og skoleleder gir dem muligheter for videre kvalifisering og utvikling i læreryrket.
Min konklusjon er at norsk lærerutdanning ikke makter å formidle det å være lærer med alt det innbefatter, men er bedre til å formidle enkeltkompetanser, som for eksempel fagkunnskaper. Dette kan bl.a. skyldes manglende samarbeid mellom aktørene i lærerutdanningen, som igjen synes å medføre at lærerutdanningen fortsatt mangler relevans til læreryrket. Selv om de ungarske tilsynelatende var mer tilfreds med sin utdanning, kan deres aksept av tingenes tilstand være et resultat av en manglende tradisjon for å reflektere og å uttale seg.
Det er ellers ikke, verken for de norske eller for de ungarske, formelt lagt til rette for videre kvalifisering i læreryrket; det meste av læring og økt kompetanse, baseres hovedsakelig på tilfeldigheter. | nor |