Samarbeid mellom hjem og skole - når elever viser problematferd : en analyse av utfordringer knyttet til skole- hjemsamarbeidet når elever viser problematferd

Abstract

Problemområde

Atferdsproblemer i skolen påvirker skolehverdagen til mange elever og lærere. Barn med atferdsproblemer har økt risiko for å utvikle faglige og sosiale problemer når de starter på skolen, samt utvikle mer alvorlige adferdsvansker i tenårene (Webster Stratton m.fl. 2008). Det finnes i dag mye kunnskap om hva som er med på å opprettholde problematferd i skolen. Det foreligger også en del kunnskap om hvordan man kan endre disse opprettholdende faktorene. Studier viser at manglende eller motsetningsfylt samarbeid mellom skolen og hjemmet kan betraktes som en opprettholdende faktor i forhold til problematferd (Nordahl og Skillbrei 2002). Det vil si at manglende samarbeid på ulike måter kan føre til at problematferd i skolen vedvarer og i noen tilfeller øker.

Foreldre til barn som sliter med atferdsproblematikk og sosial tilpasning, ser ut til å ha flere negative erfaringer med skolesamarbeidet, enn foreldre til barn som klarer seg bra på skolen (Nordahl 2003). De forteller ofte om en følelse av avmakt og misstenkeliggjøring. Mange foreldre opplever at barnet deres blir ensidig omtalt i negative former, og at skolen ikke behandler dem som en likeverdig samarbeidspartner. Deres opplevelse og erfaringer i forhold til eget barn blir ikke hørt eller vektlagt.

På bakgrunn av dette lyder problemstillingen som følgende:

Hvilke utfordringer kan skole- hjemsamarbeidet stå overfor når elever viser problematferd i skolen, hvilken betydning har samarbeidet for elevers atferd og hvordan forebygge samarbeidsproblemer i skolen.

Metode/ kilder

Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er teoretisk og baseres på en gjennomgang av relevant litteratur og forskning. Kilder er hentet fra bibliotekets database Bibsy og databasen ERIC, søkemotoren Google Scholar, samt gjennomgang av litteraturlister til ulike bøker og artikler. Hovedlitteraturen om skole- hjemsamarbeidet kommer fra arbeider til Thomas Nordahl (2000, 2003, 2007b), samt artikler om foreldreinvolvering. Webster Stratton (1998) og Drugli m.fl.( 2009) har i den forbindelse vært sentral. I litteraturen om problematferd har Ogden (2009), Nordahl og Sørli (1998) vært sentral kilder. I kapittelet om forebygging har Drugli og Onsøi (2010), Bø (2002) og Overli (2007) stått sentralt

Hovedkonklusjon

Ved gjennomgang av litteratur og forskning rundt temaet samarbeid og problematferd viser det seg at utfordringer i et samarbeid opptrer på flere plan. Oppgaven har identifisert flere faktorer som kan vanskeliggjøre et samarbeid når elever viser problematferd. I en norsk studie om foreldreinvolvering fant en at når små barn har atferdsproblemer fungerer samarbeidet dårligst når foreldrene har lavt utdanningsnivå (Drugli m.fl 2009). Forskning viser at foreldre med høy utdanning oppdrar barn mer i tråd med skolens verdier og normer, enn foreldre med lav utdannelse. Lærere har også en tendens til å vurdere elever som har foreldre med høy utdannelse mer positivt (Sørlie og Nordahl 1998). Nordahls undersøkelser viser at skolene ikke klarer å innlede gode samarbeidsformer med alle foreldre. Når det er enighet mellom skolen og hjemmet, fungerer samarbeidet bra. Men dersom samarbeidet dreier seg om problemer og motsetninger kan det se ut som at lærere mangler kompetanse i å takle problemer på en profesjonell måte (Nordahl 2000). Det kan se ut til at lærere har lite kunnskap om hvordan man samtaler med foreldre om vanskelige spørsmål (Drugli og Onsøi 2010). Det er to sentrale funn i oppgaven. Den ene er at et samarbeid når elever viser problematferd viser seg å være spesielt sårbart for læreres holdninger (Nordahl 2003). Den andre er at uklare retningslinjer og vage formuleringer i opplæringsloven og lærerplanverket kan føre til at samarbeidet blir mer tilfeldig og personavhengig. Den enkelte lærers holdninger og kompetanse vil dermed spille en større rolle i samarbeidet mellom hjem og skole. Å arbeide aktivt med holdningsendringer i skolen og blant lærere kan være et viktig forebyggende grep, både når det gjelder problematferd men også når det kommer til foreldresamarbeid. Mange av holdningene til foreldre og de problematiske barna sitter i veggene i en skole. Dersom det utvikler seg en kultur eller aksept for å snakke om vanskelige foreldre på lærerværelset vil et slikt miljø kunne forsterke holdningen læreren besitter, i stedet for å utfordre dem gjennom argumentasjon og refleksjon.