Hva har skylda for fylla? : har sosial bakgrunn og oppfatninger innvirkning på alkoholbruken blant elever i videregående skole?

Abstract

Introduksjon Rusmidler har alltid vært en naturlig del av det norske samfunnet og det har de siste 10 til 15 årene vært en betydelig økning av alkoholkonsumet i Norge. Alkohol er det rusmiddelet som forårsaker mest skader i Norge. Over 400 personer dør hvert år som følge av alkoholbruk. I Norge har det lenge vært politisk enighet om at de sosiale skillene må jevnes ut. Dette vises blant annet i utdanningspolitikken. Til tross for dette viser det seg at sosial bakgrunn er viktig med tanke på om en vil lykkes i skolen eller ikke. Sammenlignet med andre land med tilsvarende levestandard gjør Norge det relativt dårlig på tester slik som PISA. Kun hvert tredje individ fullfører videregående opplæring innen fem år, til tross for at 95-97 prosent starter på videregående opplæring. Det viser seg også at de indre mentale oppfatningene vi har om vår egen intelligens er med på å styre atferden vår. Disse oppfatningene har implikasjoner for vår motivasjon, utvikling og målsetting. Jeg vil med denne masteroppgaven sette søkelys på forhold som har med rusbruk, sosialisering og oppfattelser om seg selv å gjøre. Det vil si hvordan sosial bakgrunn og oppfattelser har innvirkning på alkoholbruken og negative konsekvenser av alkoholbruk hos elever i videregående skole. Problemstillingen lyder slik: Har sosial bakgrunn og oppfatninger innvirkning på alkoholbruken blant elever i videregående skole? Teori Oppgavens teorigrunnlag bygger på teoriene til Pierre Bourdieu og Carol Dweck. Pierre Bourdiues teorier om sosial stratifisering og de ulikheter kulturell, økonomisk og sosial kapital skaper, er brukt for å vise at det er ulikheter mellom de sosiale lagene i et samfunn. Sammensetningen av kapitalen er med på å danne grunnlaget for hvor i det sosiale rom en befinner seg og preger de oppfatninger en har om verden. Videre er viktige elementer i teorigrunnlaget: Sosialiseringens rolle i skole og utdanning, det norske utjevningsprosjektet om sosial likhet, påvirkning fra foreldre og media, og samspillet mellom sosialiseringsfaktorer og kjønnsforskjeller. Med teoriene til Carol Dweck belyses de mentale innstillingene vi mennesker har om vår egen intelligens og hvordan disse er med på å styre vår atferd. Disse er delt i en oppfatning om at intelligens enten er noe formbart eller som en fast enhet. Oppfatningene styrer motivasjonen, personligheten og utviklingen. Hvilken oppfatning en har danner ulike konsekvenser for prestasjoner, sosiale forhold og mental helse. Rusmiddelbruk blir belyst fra et sosiologisk perspektiv til et psykiatrisk perspektiv. Det vil si at rusmiddelproblematikken blir sett fra et samfunnsmessig perspektiv hvor de viktigeste faktorene er kulturelle ulikheter. Her belyses hvordan rusmidler er en del av samfunnet og hvordan virkningene under påvirkning av rus varierer fra samfunn til samfunn. Fra det psykiatriske perspektivet blir rusmiddelbruk differensiert mellom rusmiddelbruk, rusmiddelmisbruk og rusmiddelavhengighet. Metode Oppgavens metodologiske prinsipper følger de som er vanlige for kvantitativ forskning. Grunnlaget for analysene i denne oppgaven er basert på det datamaterialet som ble samlet inn og bearbeidet som en følge av en spørreundersøkelse foretatt på to ulike videregående skoler. I denne delen har det vært viktig å redegjøre for alt fra valg av forskningsmetode og etiske prinsipper for forskning, til utformingen av enkeltmål og sentrale begreper, slik som operasjonalisering og validitet. Hovedfunn I oppgaven skilles det mellom alkoholbruk, slik som alkoholkonsum og debutalder, og de negative konsekvensene som følger av alkoholbruken. De negative konsekvensene er både atferdsproblematikk, slik som slåsskamper, og mentale utfordringer, slik som psykologisk avhengighet av alkohol. I oppgaven er det forsøkt å finne ulikheter og korrelasjoner i alkoholbruken og de negative konsekvensene av alkoholbruk med tanke på både sosial bakgrunn og oppfattelser. Alle krysstabeller og korrelasjoner er differensiert mellom alkoholbruk og negative konsekvenser. Når det gjelder sosial bakgrunn viser det seg at utvalget med høy økonomisk kapital drikker mer enn de med lavere økonomisk kapital. De med høy økonomisk kapital viser også en høyere frekvens av negative konsekvenser av alkoholbruken. De med høy sosial kapital, det vil si at de er medlemmer av en frivillig organisasjon, viser en høyere intensitet i negative konsekvenser av alkoholbruken. Hos utvalget er det også en sammenheng mellom lav utdannelse hos foreldre, det vil si lav kulturell kapital, og høyere intensitet i negative konsekvenser av alkoholbruk. Det foreligger også kjønnsforskjeller hos utvalget. Guttene drikker oftere enn jentene, men jentene har en høyere intensitet i negative konsekvenser av alkoholbruken. Det er en sammenheng mellom mentale innstillinger til intelligens og alkoholbruken. De med en oppfattelse av at intelligens er en fast enhet drikker mer og har en høyere intensitet i negative konsekvenser av alkoholbruken. Det viser seg at det er ulikheter og korrelasjoner i alkoholbruken hos utvalget med tanke på sosial bakgrunn og oppfattelser. Det er også ulikheter og korrelasjoner mellom negative konsekvenser av alkoholbruken med sosial bakgrunn og oppfattelser. Det kan derfor konkluderes med at sosial bakgrunn og oppfattelser har en innvirkning på alkoholbruken til utvalget.