| dc.description.abstract | Problemområde og problemstilling
Temaet i oppgaven er læreryrket og forholdet mellom lærerutdanningen og yrkespraksisen. Oppgaven ønsker å beskrive yrkespraksisen i form av hvilke oppgaver en lærer har og hvilke kvalifikasjoner hun trenger. Samtidig ser oppgaven på gapet mellom tilegnede kvalifikasjoner i utdanningen, og behovet for kvalifikasjoner i yrkespraksis. Den belyser følgende problemstillinger:
1. Hva er en lærers viktigste oppgaver?
2. Hva er en lærers viktigste kvalifikasjoner?
3. Hvorfor oppleves det å være et gap mellom tilegnede kvalifikasjoner i utdanningen og behovet for kvalifikasjoner i yrkespraksis, og hva kan gjøres for å minke dette gapet?
Metode
Oppgaven tar utgangspunkt i elementer fra jobbanalysefeltet. Etter gjennomgang av deler at dette fagfeltet, er det blitt utarbeidet egne tilnærmingsområder som ligger til grunn for intervjuguiden og dermed innsamlingen av data. Utvalget består av åtte kvinnelige ansatte, fordelt på tre ulike barneskolerskoler, med varierende praksiserfaring. Informantene har ved hjelp av en fenomenologisk tilnærming, blitt intervjuet og stilt spørsmål om deres hverdag som lærere.
Retoriske begreper har blitt brukt som analyse- og struktureringsverktøy av data samlet inn om hva informantene mener er de viktigste kvalifikasjonene en lærer trenger.
Data
Oppgaven bygger på data samlet inn fra informantene og relevant teori. Teoridelen består i hovedsak av redegjørelse av tre områder; jobbanalyse, retoriske begreper og relevant pedagogisk forskning og aktuelle dokumenter, hvor planer for lærerutdanningen, St. meld. nr. 11 og NOKUTs evaluering av allmennlærerutdanningen er sentral.
Hovedkonklusjoner
Oppgaven belyser hvilke oppgaver og kvalifikasjoner informantene opplever som viktige i yrkesutøvelsen, og at disse i hovedsak dreier seg om den interaktive delen av yrket; møtet med elevene. På grunnlag av dette belyses det hvordan det har vært for lite fokus på denne delen i utdanningen.
Oppgavene informantene beskriver fordeler seg mellom tre kategorier, hvor den første dreier seg om oppgaver som springer ut fra elevenes behov, den andre dreier seg om undervisning og planlegging og den tredje beskiver oppgaver som har andre sider ved lærerrollen å gjøre. I fremstillingen kommer det frem at undervisning er en sentral oppgave, men også at andre oppgaver som handler om å skape trygge elever er like viktig, om ikke enda viktigere.
Kvalifikasjonene får en liknende inndeling ved hjelp av de retoriske begrepene, hvor kvalifikasjonene belyses i tre perspektiver; et mottaker/elev perspektiv, et lærer/personlighetsperspektiv og et situasjonsperspektiv. Her er personlig egnethet og fleksibilitet i forhold til (undervisnings)situasjonen, evne til å være tydelig, forutsigbar og autentisk, samt evne til å se elevene og skape trygge elver, viktige elementer.
Personlig egnethet er et sentralt tema for informantene i forbindelse med kvalifikasjoner. Relevansen og funksjonaliteten av de retoriske begrepene blir diskutert, og oppgaven kommer frem til at disse begrepene, fungerer godt som analyseverktøy for å få tak i sentrale elementer ved lærerens personlighet. Det blir også vist hvordan lærerens personlighet spiller en viktig rolle for elevens læring. Ved hjelp av de retoriske begrepene blir lærerens ”personlige egnethet” satt inn i et perspektiv og sett i sammenheng med eleven, (undervisnings)situasjonen og planleggingen.
Når det gjeldet den tredje problemstillingen finner oppgaven flere mulige grunner for at det oppleves å være et gap mellom tilegnede kvalifikasjoner i utdanningen og behovet for kvalifikasjoner i yrkespraksisen. Den viser også til elementer som kan bidra til å minke dette gapet. I diskusjonen her er de retoriske begrepenes funksjonalitet og praksisopplæringen sentral, samt utdanningens og yrkeslivets rolle. | nor |