Selvvurdering i skolekonteksten

Abstract

Denne oppgaven handler om sammenhengen mellom elevers selvvurdering og hvordan de oppfatter skolen som læringsarena og som sosial arena. Problemstillingene i oppgaven er: (1) Hvordan vurderer elever med høyest og lavest selvvurdering seg selv og sin kompetanse? (2) Hvem har høyest og lavest selvvurdering? (3) Hvordan trives elever med høyest og lavest selvvurdering på skolen? (4) Hvordan verdsetter elever med høyest og lavest selvvurdering skolen? Disse problemstillingene vil bli belyst gjennom et tverrteoretisk perspektiv, der jeg er inspirert av det pedagogiske, sosiologiske og psykologiske perspektivet. Dette betyr at både de psykologiske og de sosiologiske prosessene vil bli sett på som viktig i elevenes utvikling av en god selvvurdering. Bakgrunnen for disse problemstillingene og valgt teorigrunnlag er å få en innsikt i hvordan elever med høyest selvvurdering og elever med lavest selvvurdering opplever seg selv og sin skolehverdag forskjellig. Dette for å få en forståelse for hvordan selvvurderingen har betydning for elevers mulighet til å utnytte sitt fulle potensiale. Oppgaven er knyttet til forskningsprosjektet ” Kunnskapsproduksjon og identitetskonstruksjon – skolen som del av ulike ungdommers oppvekstmiljø”. Dette forskingsprosjektet ledes av Sylvi Stenersen Hovdenak på Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og omfatter flere delprosjekter. Prosjektet som helhet er flermetodisk og omfatter både dybdeintervjuer, videoobservasjon i klasserom og surveyundersøkelse. Min oppgave har benyttet seg av prosjektets kvantitative surveyundersøkelse. Her har det totalt deltatt 133 elever fra fire forskjellige skoler i Oslo-området. Disse elevene har en alder fra 13-19 år. Det kvantitative datamaterialet i denne oppgaven består av totalt 77 spørsmål fordelt på ni skalaer og et enkeltspørsmål. Spørsmålene har som hensikt å måle elevenes vurdering av seg selv og sin kompetanse, hvor godt de trives på skolen, hvordan de opplever læringsmiljøet på skolen og om de er skole- eller vennskapsorientert på skolen. Alle er basert på selvrapportering, der elevenes egne opplevelser og erfaringer er i sentrum. Analysen i denne oppgaven viser til at elevene med høyest og lavest selvvurdering har svært forskjellig opplevelse av både seg selv og sin skolehverdag. De elevene som er fornøyd med seg selv og sin kompetanse trives bedre på skolen, de opplever at skolen er mer intellektuell og kreativt stimulerende og de opplever større sosial tilhørighet til skolen. Analysen sier ingenting om hvilken retning sammenhengen mellom selvvurderingen og erfaringene på skolen går. Teorien viser likevel til at det mest sannsynlig er snakk om en gjensidig avhengighet. Dette betyr at ungdommenes opplevelser og erfaringer av seg selv bør bli sett på som viktig både for sin egen psykologiske helse, for hvordan de håndterer sin egen skolehverdag og hvordan de samhandler med sine jevnaldrende. Men det betyr også at erfaringene og opplevelsen av skolen er viktig for om elevene utvikler en positiv selvvurdering. Dette viser til viktigheten av at elevene møter en profesjonell skole, som vet å håndtere og hjelpe ulike elever med ulike vansker knyttet til sin egen selvvurdering