Barnets frihet : -farvel?

Abstract

Tema Målet med denne studien var å finne ut hvilke faktorer og strukturer som begrenser individets frihet og med bakgrunn i funnene, si noe om muligheten for å opprettholde høy grad av individets frihet i institusjonene skole og SFO. Christian. W. Becks (2009) forståelse av de individuelle handlingene i hverdagslivet og i de målrettede institusjonene, har vært av stor betydning for min forskning. I hverdagslivet dominerer handlinger ut fra første person: ”jeg ønsker å gjøre”. I de målrettede institusjonene derimot, dominerer barnets handling ut fra annen og tredje person: institusjonen bestemmer at ”du skal gjøre”. Barnet behandles som et objekt som skal handle etter institusjonens overordnede mål. På bakgrunn av denne og andre teorier definerte jeg individets frihet som: a) egenstyring av tid, b) bevegelsesfrihet og c) handlingsfrihet. Metode Data ble samlet gjennom dybdeintervju og observasjon. Totalt 10 barn ble dybdeintervjuet. Disse 10 ”informantene” representerte tre ulike undervisningsalternativer med antatt ulik grad av planlagt organisering: en byskole, en bygdeskole og de hjemmeunderviste. Resultater På bakgrunn av operasjonaliseringen av individets frihet, fant jeg ut at det ikke er mulig med høy grad av individuell frihet innad i institusjonene skole og SFO, for disse barna i 4. klasse. Overraskende var det derimot at de ressurssterke foreldrene valgte vekk overdreven institusjonalisering for sine barn, at bygdeskolebarna ofte ble værende lenger på skolen fordi de måtte forholde seg til skolebussen og at barna oppfattet fritiden sin som den tiden de ikke var på skole, SFO eller deltok på fritidsaktiviteter. Datamaterialet ga ingen indikasjoner på at barna selv oppfattet at grensene kneblet dem. Det kan være interessant å undersøke dette funnet nærmere. Er grensene internalisert, eller kan grenser og gjerder sees på som uproblematiske?