Hva kjennetegner 2. klassingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggingsprøver? : en analyse

Abstract

Bakgrunn og formål med oppgaven

I min masteroppgave ønsker jeg å se på sammenhengen mellom hva de nasjonale kartleggingsprøvene måler og hva teori sier er viktig for å tilegne seg gode leseferdigheter. I tillegg vil jeg se på elevenes resultater på disse prøvene og sammenligne hvordan minoritets- og majoritetsspråklige skårer i forhold til hverandre. Spørsmålet blir om hvordan de nasjonale kartleggingsprøvene slik de er utformet i dag kan bidra til å øke elevers leseferdigheter. Kunnskapsløftet har et stort fokus på testing og kartlegging av elever, og media retter mye oppmerksomhet mot at den norske skolen er for dårlig. Dette er det ofte lærerne som får skylda for. Derfor er det interessant å se nærmere på om de pedagogiske kartleggingsverktøyene lærerne får er gode nok, og hvordan de kan benyttes til å fastslå hvilke pedagogiske tiltak de forskjellige elevene trenger.

Problemstilling

”Hva kjennetegner 2. klassingers leseferdigheter slik dette blir kartlagt i nasjonale kartleggingstester?” I tillegg har oppgaven følgende delproblemstillinger: ”Hvilke sammenhenger finnes det mellom de ulike delferdighetene som kartlegges i disse kartleggingstestene?” ”Er det noen forskjeller mellom delferdighetene til elever med norsk som førstespråk og elever fra språklige minoriteter?”

Metode og materiale For å løse disse problemstillingene har jeg studert teori som er relevant til leseferdigheter, i tillegg til teori om innlæring av andrespråk. Jeg har også utført en kvantitativ undersøkelse. I gjennomføringa av undersøkelsen har jeg benyttet avlagte nasjonale kartleggingsprøver i lesing for 2. trinn. Prøvene er laget av Utdanningsdirektoratet. Utvalget er 81 elever fra 2. trinn fordelt på to skoler. I analysen av datamaterialet har jeg brukt dataprogrammet ”Statistical Packages for the Social Sciences (SPSS) 18”. Resultatene er skrevet ut i form av frekvenstabeller. Undersøkelsen er deskriptiv, ikke-eksperimentell og består av et ikke-sannsynlighetsutvalg.

Resultater og konklusjon

Når det gjelder sammenhengen mellom hva teori sier om leseferdigheter og delferdighetene som måles i de nasjonale kartleggingsprøvene, så ser det ut til å være stor samsvar mellom disse. Som forventet får elever med norsk som førstespråk jevnt over noe bedre resultater enn elever fra språklige minoriteter når disse gruppene sammenlignes. Forskjellene ser ut til å være størst når det kommer til elevenes ordforråd. Teorien trekker fram ordforråd som spesielt viktig når det kommer til oppgaveløsning og muligheten for å forstå hva læreren sier, og det er også den ferdigheten som best kan predikere barnas leseforståelse og resultater når de kommer opp på høyere klassetrinn. Elevenes resultater generelt slik de blir kartlagt er varierte. Det er en relativt stor andel elever som skårer lavt. I samsvar med teorien er de resultatene som gir mest grunn til bekymring der elevene har gjort feil som er ordforrådsrelaterte og/eller morfemrelaterte. Grunnen til mange av de svake resultatene kan allikevel skyldes tidsbegrensninga i kartleggingsprøvene heller enn feilene som gir grunn til bekymring. Derfor kan de generelle resultatene være misvisende, noe som gjør det vanskeligere å fastslå hvilke pedagogiske tiltak som elevene trenger.