| dc.description.abstract | Problemområde:
Formålet med oppgaven har vært å se på ettåringens muligheter for kontakt i barnehagen og dette i barnehager med ulik organisering.
Trenden de siste årene har vært å bygge større enheter med åpnere arkitektoniske løsninger, med større barnegrupper og en åpnere avdelingsstruktur. De nye barnehagene blir kalt avdelingsfrie-, sone- eller basebarnehager. Vi ønsket derfor også å se hvordan ettåringens hverdag var med hensyn barn-voksen relasjonen i barnehager med ulik organisering og størrelse.
Studien har følgende problemstillinger:
Problemstilling nr.1: Hvor mye kontakt er det mellom ettåringen og de voksne i hverdagen i barnehagen, og hvordan ser dette ut i de ulike barnehagene?
Problemstilling nr.2: Hvor mye kontakt er det mellom ettåringen og de voksne ved måltidet, og hvordan ser dette ut i de ulike barnehagene?
Problemstilling nr.3: Hvor mye kontakt er det mellom ettåringen og de voksne i lek, og hvordan ser dette ut i de ulike barnehagene?
Problemstillingen nr.4:Hvor mye kontakt er det mellom ettåringen og de voksne under bleieskift og hvordan ser dette ut i de ulike barnehagene?
Metode:
Vår studie er kvalitativ, og vi har valgt observasjon som metode. Vi har utviklet et skjema med to hovedbegreper. Kontakt definerer vi som episoder som oppstår der barnet, i møte med personalet i barnehagen, blir “sett”, møtt med respons, og der det er et tydelig felles fokus enten på hverandre, en tredje person eller en gjenstand. Kontakt er hovedbegrepet i oppgaven. Det andre hovedbegrepet er handling, som beskriver de episodene der kriteriene for kontakt ikke oppfylles. Dette kan være en henvendelse fra en voksen, som ikke innebærer at barnet blir sett og hørt, for eksempel når en voksen skifter en bleie på et barn uten å se det.
Data/kilder:
Utvalget til studien bestod av 3 barnehager; en stor barnehage (sonebarnehage) med over 300 barn, en mellomstor barnehage (basebarnehage) med over 100 barn og en liten barnehage (avdelingsbarnehage) med under 70 barn., og 4 ettåringer fra hver barnehage.
Kontaktbegrepet bygger på teori fra forskning på tilknytning, responsivitet og fellesoppmerksomhet, og som er viktig for barnets utvikling, trivsel og språkstimulering. Vi har vært i 3 barnehager med ulik organisering og observert ettåringenes relasjon til de voksne. Fokuset vårt har vært å se på ettåringens hverdag med hensyn til deres muligheter for kontakt i barnehagen.
For å sette tendensen til å bygge større institusjoner med større barnegrupper og en fleksibel struktur inn i en ramme har vi sett på barnehagepolitikken og utviklingen av barnehagesektoren i Norge. Her kan det se ut som de politiske vedtakene har vært basert på en kombinasjon av økonomiske rammer og av ideologiske trender innenfor barnehagefeltet, men ikke nødvendigvis av forskning. Vi trekker derfor frem noen politiske beslutninger og målsettinger som vi mener har hatt betydning for tendensen med å bygge flere fleksible barnehager.
Videre har vi sett på forskning rundt gruppestørrelse og voksen-barn ratio, og deres betydning for barnet i barnehagen, og. to nyere studier på base- og avdelingsfrie barnehager.
Vi trekker også inn Rammeplanens fokus på medvirkning, læring og språkstimulering, fordi denne skal være veiledende for personalet i barnehagen i deres planlegging av innhold og mål for barna.
Resultater:
I studien fant vi 4 hovedfunn.
For det første fant vi at det var lite episoder med langvarig kontakt og lite kontakt initiert av barna, i alle barnehagene. Personalet snakket ofte med barna om hva som skulle skje og hva de gjorde, men det var lite episoder hvor barn og voksen hadde et felles fokus over tid. Det kunne også virke som det i de fleste tilfeller var de voksne som initierte kontakten.
For det andre, hvis man ser på ulikheter mellom barnehagene fant vi at gruppestørrelsen så ut til å ha en betydning for hyppigheten av kontaktepisoder. Vi fant at det var i den mellomstore barnehagen som scoret høyest på episoder med kontakt, og det var også denne barnehagen som i ulike situasjoner hadde den barnegruppen med færrest barn, selv om de også tilbragte mye tid sammen med en annen gruppe.
Videre fant vi at det var ulikheter i forhold til hvordan barns medvirkning gav seg til utrykk, ved at valgfriheten for hvilke aktiviteter og leker barnet kunne velge i, opplevdes som mer begrenset i den store barnehagen enn i de to andre.
For det fjerde var det store forskjeller på hvordan ettermiddagen og formiddagen fungerte for barnehagene. Formiddagene fungerte nesten like godt i alle tre barnehagene, mens ettermiddagen skilte seg ut for den store barnehagen. Her hadde de få kontaktepisoder, mange barn og få voksen. Barnehagen er godt planlagt og oppdelt i grupper på formiddagen, og ikke på ettermiddagen, og dette kan være en forklaring. På den annen side har ikke de to andre barnehagene noe mer organisert opplegg eller oppdeling av barna på denne tiden av dagen, men scorer likevel betydelig bedre. | nor |