| dc.description.abstract | Hovedtema for denne oppgaven er ”Hvordan fremme sosial og emosjonelle kompetanse hos barn og unge med nonverbale lærevansker?”. Gjennom en teoretisk tilnærming vil oppgaven belyse sentrale trekk ved betegnelsen nonverbale lærevansker med hovedvekt på sosiale og emosjonelle vansker. Videre belyses tiltak for å fremme sosial og emosjonell kompetanse. Oppgavens problemstilling tar utgangspunkt i den norske grunnskolen. Det er to grunner for dette: 1) Skolen benytter en pedagogisk ideologi for inkluderende og individuell tilpassning som anses som viktig ovenfor barn og unge med særskilte behov. 2) Grunnskolen anses som den største læringsarenaen for barn og unge, og hvor barn og unge med nonverbale lærevansker opplever størst konsekvenser av sine sosiale og emosjonelle vansker.
Nonverbale lærevansker er et relativt nytt og lite kjent begrep i Norge, og har derfor liten grad er blitt viet oppmerksomhet i den norske skolen. Internasjonalt har det imidlertid blitt viet betydelig interesse i mer enn 20 år, i skolen så vel som innenfor forskning og i forbindelse med kliniske utredninger og behandling av barn og unge. Nonverbale lærevansker er på mange måter et ”usynlig handikap”, og kan være vanskelig for omgivelsene å fange opp og forstå. Det er ingen offisiell medisinsk eller psykisk diagnose, og er derfor ikke nevnt i de internasjonale diagnosemanualene DSM IV eller ICD 10, til tross for diskusjoner om at det bør være det. Det nonverbale lærevanskebildet utgjør både sterke sider og spesifikke vansker som blir tydeligere jo eldre en blir. Karakteristiske trekk ved nonverbale lærevansker omfatter blant annet svikt i taktil persepsjon, visuell persepsjon, kompleks psykomotorisk funksjon og tilpasning til nye situasjoner. Dette mønsteret av vansker, kombinert med godt utviklet språklige og enkle motoriske ferdigheter, fører med seg et bestemt mønster av vansker i både skolefaglige prestasjoner og sosiale og emosjonelle ferdigheter. Det har blitt postulert at vanskene skyldes en affeksjon, vanligvis i høyre hemisfære, som skyldes ødeleggelse av eller forstyrrelse i lange, myeliniserte, hvite fibre. Denne forstyrrelsen kan forhindre en naturlig signaloverføring mellom hemisfærene.
Forekomsten av nonverbale lærevansker er noe usikkert, men antas å være ca 2-3 % av barne- og ungdomsbefolkningen, hvor kjønnsfordelingen antas å være omtrent lik blant gutter og jenter. Dette er i seg selv interessant, da det står i kontrast til de fleste andre nevrobiologisk betingede atferds- og lærevansker hvor gutter er klart overrepresentert.
Oppgaven bygger på og belyser betegnelsen nonverbale lærevansker ut fra omfattende teoretiske og empiriske studier gjort av Byron Rourke og hans forskergruppe (1989), men suppleres med ytterligere forsking og teori. Rourkes forskningstradisjon binder sammen flere fagområder som gir god kunnskap og forståelse om betegnelsen nonverbale lærevansker og deres sosiale og emosjonelle vansker. Teorier om hjernens funksjon og nevropsykologi samt nevropsykologiske og pedagogiske metoder knyttes sammen. Kognitive funksjoner og lærevansker studeres i et utviklingsperspektiv, og ses i sammenheng med den sosiale og emosjonelle utviklingen. Videre trekkes det frem en rekke undersøkelser som har vist at barn og unge med nonverbale lærevansker er i betydelig risiko for å utvikle sosial og emosjonell patologi.
Ettersom nonverbale lærevansker utgjør en betydelig utfordring for skolen og fagfolk i hjelpeapparatet i henhold til forståelse, diagnostikk, tiltak og behandling anser jeg det som viktig å ha en helhetlig forståelse for både deres sterke sider og spesifikke vansker. Kun ved en helhetlig forståelse for betegnelsen nonverbale lærevansker kan skolen tilrettelegge godt nok ut fra den enkeltes forutsetninger og behov, spesielt med tanke på de store individuelle forskjellene innefor det nonverbale lærevanskebildet. Når det er sagt er det viktig å understreke at barn og unge med nonverbale lærevansker kan få alvorlige konsekvenser og prognoser dersom de ikke får en godt nok tilrettelagt skolehverdag ut fra deres behov og forutsetninger.
I arbeidet med barn og unge med nonverbale lærevansker er det viktig at skolen bygger på deres styrker og beste funksjoner, og går utenom eller kompenserer for de svake. Slik sett blir det lettere å kunne utvikle detaljerte føringer for individuelle og ”skreddersydde” tiltak. Muligheter for mestringsopplevelse og utvikling av god selvfølelse bør gå som en rød tråd gjennom all stimulering. Den overordnede tiltaksplanleggingen for barn og unge med nonverbale lærevansker bør være å gi dem alternative måter å forstå, tolke og samspille sosialt med omgivelsene ut i fra en språklig innfallsvinkel. Innlæringsmetodene bør skje trinnvis. Skjer det for mye på en og samme gang, blir bearbeiding av informasjon vanskelig. Det er viktig at en går inn på detaljer og det konkrete før en går over til det sammensatte, helheter og det abstrakte. Når en skal tilrettelegge bør dette skje på bakgrunn av hva de gjør framfor hva de sier, da deres gode verbale språk kan kamuflere deres grunnleggende forståelsesvansker. Oversiktlighet, plan og struktur anses som viktig. Tid, sted, med hvem og hva som skal gjøres er viktig å fastsette.
Muligheten for å styrke sosial og emosjonell kompetanse hos barn og unge med nonverbale lærevansker anses å ligge i en helhetlige lærings- og miljøtiltak, med gjensidig påvirkning mellom sosial og emosjonell samt skolefaglig kompetanse. Utvikling av sosial og emosjonell kompetanse bør altså integreres i hele skolens faglige virksomhet og arbeides med på skole-, gruppe/klasse- og individnivå parallelt.
Det har de siste årene blitt utviklet en rekke programmer for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse. Pedagogiske programmer for sosial ferdighetsopplæring har i økende grad blitt benyttet i norske skoler. De fleste er oversatt og bearbeidet versjoner av programmer utviklet og evaluert i USA. De ulike programmene skildrer hvordan sosial og emosjonell utvikling og kompetanse kan tilrettelegges i skolen når det gjelder både innhold og læringsaktiviteter for barn og unge med nonverbale lærevansker. Det er viktig å understreke at det finnes mange ulike programmer en kan benytte seg av, men at jeg i denne oppgaven har valgt å konsentrere med om de som har vist best dokumentert effekt. Imidlertid er programmene også gode for mange andre barn og unge i skolen ved at den fremmer et godt lærings- og skolemiljø.
Oppgavens formål er å gi innsikt i hvordan en bør forstå og imøtekomme barn og unge med nonverbale lærevansker og deres sosiale og emosjonelle behov, samt deres behov for god og målrettet opplæring for å kunne fremme sosial og emosjonell kompetanse, og forhindre utvikling av psykopatologi. Oppgaven bør ses på som en psykoedukativ innføring for forståelse av hvordan en kan fremme sosial og emosjonell kompetanse hos barn og unge med nonverbale lærevansker. Det anbefales derfor å se tiltakene i lys av innføringen. Det må understrekes at tiltakene ikke er ment å være altomfattende, og kan enten utvides og/eller tilpasses individuelt. | nor |