| dc.description.abstract | Problemområde:
Et økende antall barn i skolen har et annet morsmål enn norsk. Mange av disse barna mottar det meste av sin undervisning på et språk de ikke behersker flytende. Resultater fra både norsk og internasjonal forskning viser at minoritetsspråklige elever har gjennomsnittlig svakere skoleprestasjoner enn majoritetsspråklige. Den største forskjellen finner vi hva angår leseferdigheter. Ifølge “the simple view of reading” er lesing et resultat av to faktorer, avkoding og språkforståelse. I lys av Østberg-utvalgets rapport, Mangfold og mestring, er debatten om i hvilken grad man skal fokusere på utvikling av første- og andrespråk i hjem og skole et aktuelt tema. Det er av stor interesse å finne ut hvilken betydning morsmålet har for tilegnelsen og utviklingen av leseferdigheter i andrespråket. Denne kunnskapen kan skolen bruke til å iverksette pedagogiske tiltak som gir minoritetsspråklige elever de samme muligheter som majoritetsspråklige elever i tilegnelsen og utviklingen av leseferdigheter. Med utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver vedrørende krysslingvistisk overføring; kontrastiv analyse, hypotesen om gjensidig avhengighet og “time-on-task” hypotesen” skal følgende problemstilling undersøkes “Hvilken betydning har morsmålet for leseforståelse på andrespråket?
Metode:
Oppgavens problemstilling skal belyses og besvares ved å foreta en litteraturstudie, det vil si en gjennomgang og redegjørelse av nyere og relevant forskning.
Kilder:
Kildene som anvendes i oppgaven kan deles inn i tre kategorier. Kilder brukt til teorigjennomgang, korrelasjonelle studier og eksperimentelle studier.
Definisjonen av leseforståelse er: “The Simple View of Reading” (Hoover & Gough, 1990). Oppgaven tar utgangspunkt i tre teoretiske perspektiver for å belyse sammenhengen mellom ferdigheter i morsmålet og andrespråket, nemlig kontrastiv analyse (Odlin, 1989), hypotesen om gjensidig avhengighet som tar utgangspunkt i arbeidet til Cummins (1979) og “Time-on-task” hypotesen (Porter, 1990).
Korrelasjonelle studier anvendt i oppgaven er blant annet: Melby-Lervåg og Lervåg (2011), Comeau, Cormier, Grandmaison og Lacroix (1999), Paez og Rinaldi (2006), Manis, Lindsey og Bailey (2004), Carlisle, Beeman, Davis og Spharim (1999) og Lervåg og Aukrust (2010).
Eksperimentelle studier anvendt i oppgaven er blant annet: Francis, Lesaux og August (2006), Melby-Lervåg og Lervåg (under vurdering), Barnett, Yarosz, Thomas, Jung og Blanco (2007), Duran, Roseth og Hoffman (2010), Farver, Lonigan og Eppe (2009) og Slavin, Madden, Calderon, Chamberlain og Hennessy (2010).
Resultater:
I gjennomgangen av korrelasjonelle longitudinelle studier viser resultatene at fonologisk bevissthet og avkodingsferdigheter trolig kan overføres på tvers av språk. Hva gjelder overføring av språkforståelse, så er ikke forskningsresultatene entydige. Forskningen som har dannet utgangspunktet for denne litteraturstudien viser at det er rimelig å anta at det forekommer en mindre grad av overføring innenfor dette språkområdet. Funnene fra de eksperimentelle studiene gir samlet en liten støtte til morsmålsopplæring når det gjelder dens positive effekt på utvikling av leseforståelse på andrespråket. Resultatene avdekket videre at morsmålsopplæring ikke går på bekostning av andrespråks ferdigheter. Samlet støtter resultatene i litteraturstudien opp om kontrastiv analyse og hypotesen om gjensidig avhengighet. “Time-on-task” hypotesen støttes ikke. | nor |