| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE
Jeg har i denne oppgaven brukt Lars Qvortrups teori om viten i det hyperkomplekse samfunn for å undersøke både veien fram til, og læreplanen for kunnskapsløftet. Grunnen til at jeg har valgt å analysere læreplanprosessen i lys av nettopp Qvortrups teori om det hyperkomplekse samfunnet er at jeg mener at hans beskrivelse av det hyperkomplekse samfunnet gir et godt bilde på det samfunnet den nye læreplanen forsøker å håndtere. Qvortrup mener at det samfunnet vi lever i kan betraktes som hyperkomplekst, det vil si et samfunn i konstant endring, hvor forutsetningene hele tiden forandrer seg, både i arbeidslivet og i dagliglivet. Behovet for dynamisk og generaliserbar viten er stadig økende. Han mener at en viktig faktor ved læring i det hyperkomplekse samfunn er at utdannelser utvikler seg fra tidligere å være kvalifikasjonsorienterte, til å være kompetanseorienterte. Det er ikke lenger tilstrekkelig å besitte fast eller passiv kunnskap for å håndtere samfunnets økende kompleksitet (Qvortrup 2001: 154).
Så hvordan kan man redusere kompleksiteten? Kanskje er den nye læreplanen og vektleggelsen av begrepene grunnleggende ferdigheter og kompetanse et forsøk på å gjøre nettopp dette, nemlig å håndtere kompleksitet? Jeg vil se på hvordan grunnlagsdokumentene og den ferdige læreplanen implementerer nye begreper og hvordan disse indikerer et skifte, både i synet på samfunnet og på hvordan
samfunnsborgerne bør takle en ny virkelighet. Begrepsbruk er en sterk indikator på hvilken vei skolen ønsker å ta, og i forhold til Læreplan for Kunnskapsløftet og grunnlagsdokumentene er begrepene grunnleggende ferdigheter og kompetanse viktige begreper og meningsbærere. Jeg ønsker å undersøke bruken og forståelsen av disse begrepene i prosessen fram mot læreplanen i lys av Qvortrups teori om viten og i lys av vitenskapsteori.
Min problemstilling er som følger:
Med utgangspunkt i Lars Qvortrups teori om viten i det hyperkomplekse samfunn - hvordan
kan vi forstå begrepene kompetanse og grunnleggende ferdigheter, som er sentrale i Læreplan for Kunnskapsløftet?
Hvilken betydning legger grunnlagsdokumentene og læreplanen i de samme begrepene og hvilke konsekvenser kan dette få?
METODE
Den metodiske tilnærmingen som er benyttet er konstruktivistisk diskursiv analysestrategi. Den diskursive analysestrategien trekker på Kosellecks strategi for begrepsanalyse. Oppgaven går ut ifra en systemteoretisk forståelse av samfunnet, slik det er definert hos Luhmann og Qvortrup.
LITTERATUR OG HOVEDKILDER
Mine hovedkilder for oppgavens teoretiske bakgrunn er Lars Qvortrups forfatterskap i tilknytning til teori om det hyperkomplekse samfunn og viten i det hyperkomplekse samfunn. De to viktigste bøkene innenfor dette teoretiske området er i min oppgave Det lærende
samfund -hyperkompleksitet og viden (2001) og Det vidende samfund -mysteriet om viden, læring og dannelse (2004).
Når det gjelder materialet for min analyse er dette NOU 2002: 10 Førsteklasses fra førsteklasse, Forslag til rammeverk for et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem av norsk grunnopplæring, NOU 2003: 16 I første rekke, forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle, Stortingsmelding. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring, og Læreplan for kunnskapsløftet. Disse dokumentene representerer prosessen fram til og med LK06.
RESULTATER/HOVEDKONKLUSJONER
Ut fra Qvortrups teori om viten kan vi si at han definerer kvalifikasjoner (første ordens viten), enkel viten: ferdigheter, eller viten om noe. Videre definerer han kompetanse (andre ordens
viten), som noe som bygger videre på kvalifikasjoner og representerer evnen til å iaktta seg selv i en bestemt situasjon og ut fra denne selviakttakelsen bruke kvalifikasjonene sine på en hensiktsmessig måte. Qvortrup legger altså tydelig vekt på at kvalifikasjoner er en absolutt forutsetning for kompetanse. Vi finner varierende og til dels ulike forståelser av begrepene grunnleggende ferdigheter og
kompetanse i de forskjellige læreplandokumentene. Kompetansebegrepet som fremføres i grunnlagsdokumentene, og som representerer en viktig del av LK06 kan betraktes som et "jack of all trades". Et begrep som har fått så mange ulike og til dels motstridende betydninger
at det blir et innholdsløst, "tomt begrep". På den annen side kan man se dette som et tegn på kompleksitet og et forsøk på å romme mange viktige momenter under et begrep.
At viktige begreper ikke defineres i gjeldende læreplan for den norske skolen er, slik jeg ser det, problematisk. Vanligvis gir utvalg bak utdanningspolitiske tekster inntrykk av at det
finnes én entydig oppfatning av de sentrale begrepene de bruker. I LK06 blir et "vanlig" norsk begrep tatt i bruk uten nærmere presiseringer. Ifølge Qvortrup kan man ikke få til endring uten å ta et oppgjør med begrepene som ligger til grunn for et system. Kanskje er det tatt et oppgjør, men hvordan skal brukerne av læreplanen oppfatte begrepene som ikke forklares? Jeg mener at dette fører til en mindre anvendbar læreplan. Læreplanen peker i riktig retning,
men når begreper som er grunnleggende for endring ikke drøftes eller forklares blir begrepene uhåndterbare. Læreplanen blir kanskje ikke den reformen den egentlig skulle vært eller kunne blitt.
Er så LK06 et svar på utfordringene i det hyperkomplekse samfunn? I forhold til min gjennomgang av grunnlagsdokumentene og LK06 vil jeg si at den er det. En av bakgrunnene for mitt valg av tema for denne oppgaven var min oppdagelse av at Qvortrups teori om det hyperkomplekse samfunn og LK06 virket å springe ut fra en tilnærmet lik forståelse av det samfunnet vi lever i. Jeg vil si at jeg gjennom mine undersøkelser bekrefter denne hypotesen. Mange av grepene i den nye læreplanen tyder på forsøk på kompleksitetshåndtering. Det er
utenfor rammene for min oppgave å si noe om hvordan planen fungerer i praksis, men det grunnlaget som er lagt i grunnlagsdokumentene og LK06 tyder på et bevisst forhold til det samfunnet som Qvortrup gir betegnelsen hyperkomplekst. Det vil da også være nærliggende å
si at grunnlagsdokumentene og LK06 underbygger og bekrefter Qvortrups teori. | nor |