Motivasjon i klasserommet : et bidrag for å redusere frafall i videregående skole : en studie av læreres motivasjonsstil basert på Selvbestemmelsesteori

Abstract

Problem Utgangspunktet for denne oppgaven er en bekymret interesse for årsaker til det høye frafallet i videregående skole. Videre studerte jeg blant annet ’Ny GIV’ satsningen skolemyndighetene iverksatte høsten 2010 for å redusere frafallet, og de forskningsrapportene som ligger bak. Denne satsningen fremmer mange kvantitative tiltak som økt timeantall i sentrale fag og flere kartleggingsprøver, men ingen tiltak som går på kvaliteten av undervisningen. Jeg stiller derfor følgende spørsmål: Med høy kvalitet i undervisningen, vil ikke elevene da være motivert for læring og trives på skolen? Jeg vil i denne oppgaven se på hva læreren kan bidra med for å motivere elevene til læring og utvikling. Mitt teoretiske rammeverk er Selvbestemmelsesteori (SDT) som vektlegger lærerens viktige rolle i å støtte elevenes autonomi, kompetanse og tilhørighet. Gjennom støtte for disse behovene skapes gode relasjoner som legger grunnlaget for et godt læringsmiljø elever og lærere trives i. Det synes å være bred enighet fra forskerne bak ’Ny GIV’ at elevene har store elementære mangler i grunnskolekompetansen, noe som forsterkes i møte med høyere krav i videregående utdanning. SDT har fokuset på hva læreren kan si og gjøre i undervisningen som fremmer læring og utvikling ut fra det kompetansenivået elevene måtte ha. Den innledende problemstillingen for denne oppgaven er: ”Hvordan kan lærere i videregående skole engasjere og motivere og på den måten bidra til å skape et godt læringsmiljø? Etter en teoretisk gjennomgang og drøfting er dette presisert til: 1) Hvilken motivasjonsstil dominerer en gruppe norske lærere i videregående skole ut fra Reeves begreper om autonomistøtte versus kontroll? 2) Hvilke oppfatninger ser ut til å ligge til grunn for deres motivasjonsstil? Metode Jeg har foretatt en empirisk undersøkelse med 51 lærere på en videregående skole i Akershus. Datainnsamlingsmetoden er spørreskjema hvor lærere ut fra to undervisningsscenarioer skulle vurdere egen motivasjonsstil. Disse scenarioene er de samme som anvendes i en internasjonal studie med arbeidstittelen: ”Teachers’ motivating styles toward Students: A multinational cross – cultural analysis on why Teachers endorse one style rather than another”, under ledelse av Johnmarshall Reeve. Tallmateriale fra min studie vil inngå i denne studien. Jeg har kodet og foretatt analyser i statistikkprogrammet SPSS. Problem 1 besvares ved hjelp av deskriptiv statistikk og problem 2 med en hierarkisk multippel regresjon. Resultat og hovedkonklusjoner 1)Lærene i undersøkelsen viste seg å ligge nær midten av kontinuumet for autonomistøtte vs kontrollerende motivasjonsstil, med en mulig tendens mot autonomistøtte. Ifølge SDT innebærer svak autonomistøtte at lærerne til en viss grad ser positivt på å ta elevenes perspektiv, lytte til deres tanker, følelser atferd, og ønsker å fremme elevenes indre ressurser, til læring og utvikling. 2) Oppfatningen av effektivitet predikerer lærernes overordnede motivasjonsstil. De lærerne som selv oppfatter sin undervisning som effektiv, er med stor sannsynlighet autonomistøttende. Lærerne i sum oppfatter i liten grad autonomistøtte som lett å gjennomføre og denne motivasjonsstilen oppfattet de heller ikke som normativ i skolemiljøet. Den positive tendensen for lærerne på den videregående skolen, kan forsterkes blant annet ved at lærerne informeres om de mange fordelene autonomistøtte medfører i form av økt motivasjon og engasjement for elevene. Den kan også forsterkes gjennom å bevisstgjøre lærere om det presset de er utsatt for. Ikke bare presset fra skoleledelse, skolemyndigheter og elever, men også et indre press som påvirker deres valg av motivasjonsstil. Dette presset består av personlige holdninger og oppfattninger som styrer lærerens handlemåte i klasserommet. Samtidig er det viktig at skoleledelsen bevisstgjøres på den kontrollen de øver overfor lærerne og legger forholdene til rette for at en mer autonomistøttende undervisning kan utvikles.