Livsmestring for voksne sykmeldte : et deltakerperspektiv på Friskgården - spesialist i arbeidshelse

Abstract

Problemstilling Den norske regjeringen satte så sent som i 2009 ned et ekspertutvalg med mandat til å komme med administrative tiltak for å redusere sykefraværet i Norge. Den kraftige økningen i antall sykmeldte bekymret regjeringen, og debatten rundt sykefravær er med jevne mellomrom en ”het potet” i media. Med et bekymrende høyt sykefravær ser framtidsutsiktene for den norske arbeidsstyrken utfordrende ut: antallet personer som skal forsørges forventes en bratt stigningskurve, mens antallet yrkesaktive som skal stå for produksjonen forventes å holde seg på dagens nivå. Denne studien har ikke som mål å finne en løsning på denne utfordringen, men hensikten er å sette fokus på hvordan det kan være mulig å bidra til en økt robusthet blant arbeidstakere, og en bedre arbeids- og hverdagshelse for voksne i Norge. For å belyse temaet tas det utgangspunkt i Friskgården – spesialist i arbeidshelse. Friskgården tilbyr en multidisiplinær rehabilitering for sykmeldte, og jobber ut fra et salutogent perspektiv på helse (Antonovsky 1987). Med dette utgangspunktet drøftes følgende problemstilling i studien: På hvilke måter er det mulig å lære å mestre et arbeids- og hverdagsliv for voksne som er sykmeldte? Friskgårdens læringsstrategier er utgangspunkt for drøftelsen.

Metode/kilde Denne studien er en teoretisk forankret empirisk studie. Datamaterialet til den empiriske delen er innhentet gjennom kvalitative forskningsintervjuer (Kvale og Brinkmann 2009). Studien har et deltakerperspektiv, det vil si at det er hvordan deltakerne ved Friskgården opplevde rehabiliteringsprosessen som er fokusområdet. Utvalget av informanter består derfor av tidligere deltakere i Friskgårdens rehabiliteringsprogram. Empirien analyseres i lys av relevante teoretiske begreper og perspektiver som diskuteres i studiens teoridel. Spørsmålene i intervjuene rettet seg mot tre forskningsspørsmål utarbeidet for å belyse problemstillingen nærmere: • Hvilke pedagogiske faktorer i Friskgårdens multidisiplinære rehabiliteringsarbeid styrker mestringsferdigheter? • Hvilken betydning har det å være i besittelse av kontroll og styring over egen tilværelse? • Hvilken rolle spiller generelle motstandsressurser i læringsprosessen?

Litteraturomfang Litteraturomfanget er bygd opp på den måten at det innledningsvis presenteres utvalgte teorier fra pedagogisk tradisjon og fra medisinsk tradisjon. I skjæringspunktet mellom disse tradisjonene finner vi et utvalg teorier og perspektiver som representerer fundamentet Friskgården baserer sitt rehabiliteringsprogram på.

Hovedkonklusjon På Friskgården skapes det et trygt, åpent og inkluderende miljø som inviterer deltakerne til å være seg selv på tross av helsetilstand, grad av mestring på jobb, sosial status og lignende. Deltakerne deler sine erfaringer og fungerer som sosial støtte og rollemodeller (Bandura 1997) for hverandre i sine prosesser for å lære å mestre arbeids- og hverdagslivet igjen.

Gjennom å fokusere på hvordan det er mulig å håndtere stressfaktorer (Antonovsky 1987) og utfordringer man møter i arbeids- og hverdagsliv, blir deltakerne på Friskgården bedre kjent med sine generelle motstandsressurser (ibid.). Og gjennom tilrettelagt læring som kjennetegnes av et balansert forhold mellom utfordring og støtte, legges det til rette for at deltakerne kan utfordre seg selv og skape mestringsopplevelser. Gjennom å utvide sin nærmeste utviklingssone (Vygotsky 1978) og kjenne på flyt-opplevelser (Csíkszentmihályi 2005) øker deltakerne sin egen mestringsforventning (Bandura 1997). Som et resultat av mestringsopplevelser og tro på egne krefter vil deltakerne styrke sin opplevelse av sammenheng (Antonovsky 1987), slik at stressfaktorer og utfordringer virke mer kognitivt forståelige, håndterbare og meningsfylte (ibid.).

Å være trygg på egen mestring og se struktur i situasjoner som oppstår bidrar til en økt følelse av kontroll og styring over egen tilværelse. Det gjennomgående fokuset på at deltakerne skal lære å utvikle og bruke ressurser i seg selv (Askheim 2007) fører til at deltakerne opplever seg selv som subjekter i eget liv. Deltakerne peker ut bevisstgjøring av effekten av et godt selvbilde, effekten av energistyring og positivt fokus, samt effekten av å ta egne valg og sette grenser som de viktigste ressursene og verktøyene de lærte å bruke på Friskgården.