Mot et naturalistisk-holistisk danningsbegrep

Abstract

Temaet for denne oppgaven er den mulige sammenstillingen mellom danningsbegrepet og naturalistisk-holistisk filosofi. Det var gjennom lesning av den naturalistisk-holistisk orienterte filosofen Mary Midgley, Hans-Georg Gadamers danningsbegrep og Richard Rortys antiessensialisme at jeg kom frem til problemstillingen, som lyder: Kan danningsbegrepet forstås i et naturalistisk-holistisk perspektiv? Som problemstillingen og avhandlingens overskrift antyder, er dette en innledende undersøkelse av en filosofisk tenkemåte som synes å være lite utforsket, men likevel spennende.

Avhandlingen er en kritisk lesning av teoretikere jeg har vurdert som meningsfylte å låne tanker fra, i hovedsak Mary Midgley, Richard Rorty og Hans-Georg Gadamer. Siktemålet har ikke vært å komme frem til en sannhet eller en riktig forklaring, men snarere å forsøke å finne ut av hvilke innsikter sammenstillingen av begrepene kan føre til. Derfor har jeg ikke drøftet ved å sette opp kontrasterende synspunkter for å finne frem til hvor begrepene eller teoriene skiller seg, men ved å lese kildene kritisk, forsøke å trekke lærdom fra dem alle og se dem i lys av hverandre. Særlig naturalisme og holisme er begreper som både kan stå i sterk spenning til hverandre, men også fungere som utfyllende perspektiver. Å sette disse begrepene i sammenheng med danningsbegrepet er særlig interessant, fordi danningsbegrepet fordrer et kritisk blikk på oss selv og tradisjonen vi befinner oss i.

Gjennom avhandlingen forsøker jeg å belyse begrepene naturalisme, holisme og danning ut fra en tanke om at det lar seg gjøre å kombinere perspektivene på en interessant måte. Det medfører at jeg velger å akseptere naturalisme i en antireduksjonistisk form, der naturalistiske metoder for undersøkelse forstås i et holistisk perspektiv. Holismen i denne sammenhengen antar jeg er erkjennelsen av at mennesket lever i samfunn, og at våre symbolske fremstillinger av verden vil sette farge på hvordan vi innhenter og oppfatter ny kunnskap. Det er ikke dermed sagt at vi ikke er låst til å leve slik samfunnet bestemmer at vi skal. Samfunnet har ikke oppstått av seg selv som en autonom enhet, fordi da ville alle kulturelle fenomener, som blant annet språket, vært konstante – og det er de påviselig ikke. Det tilsier at vi har muligheten til å endre på kulturen om det er nødvendig eller hensiktsmessig.

Videre tar jeg utgangspunkt i tolkningsbegrepet, på bakgrunn av at både naturalismen og holismen slik jeg fremstiller dem, innebærer en forståelse av vitenskap som noe som må tolkes. Det er i den sammenhengen særlig interessant å se til Rorty, som avviser nytteverdien av å anta at undersøkelse kan gi oss informasjon om tingens essens. Slutter vi å lete etter tingens essens, blir vi pliktige til å nøye vurdere hvorfor og på hvilken måte vi skal søke kunnskap, og hvordan funnene kan og bør tolkes. I lys av danningsbegrepets tanke om ”reise og hjemkomst” blir plikten både personlig og samfunnsmessig. ”Reise og hjemkomst” refererer til Gadamers metafor, som betyr at man bør reise ut av seg selv, se seg selv og sine omgivelser og relasjoner utenfra, før man reiser ”hjem” igjen og tar med seg både det man er og det nye man har lært, og blir et mer komplett menneske. Jeg mener dette er en oppfordring som er relevant på mange arenaer, og særlig i vitenskapelig arbeid.

Grunnen til at ”reise og hjemkomst” er særlig relevant i vitenskapelig arbeid, er at det synes som at vitenskapelige fremskritt er nært knyttet til politisk overbevisning. Vitenskap er som all annen menneskelig aktivitet et kulturelt fenomen, og er dermed knyttet sammen med alt annet i kulturens vev. Men vitenskapen – spesielt naturvitenskapen – står i en særstilling i vår tid, og får i mange sammenhenger foregangsrett når fenomener skal forklares. Vi tillegger naturvitenskapene stor forklaringsevne, selv om dataene er ufullstendige eller mangetydige. Midgley mener mennesket organiserer verden som myter, symbolske fortellinger, noe som åpner for at vitenskapelige forklaringer vil kunne penetrere våre sinn med en tyngde som er vanskelig å merke om vi ikke foretar en ”reise og hjemkomst”. Særlig de som stiller forskningsspørsmålene, samler inn dataene og tolker resultatene – vitenskapsfolk – bør derfor oppfordres til å foreta en personlig og profesjonell ”reise og hjemkomst”. Først da kan vi forholde oss til de etiske og politiske konsekvensene vitenskapelig arbeid medfører.

This thesis explores the possible connection between the philosophical concept of Bildung and naturalistic-holistic philosophy. By examining the naturalistic-holistically oriented philosopher Mary Midgley, the theory of Bildung proposed by Hans-Georg Gadamer, and the antiessentialism of Richard Rorty, I formulated the research question for this thesis: Can the concept of Bildung be understood from a naturalistic-holistic perspective? As implied by the research question and the title of the thesis, this is a preliminary study of a philosophical approach that does not seem to be thoroughly explored, but is interesting nonetheless.

The thesis includes a critical reading of theorists from whom I have considered it meaningful to borrow ideas. I have mainly referred to Mary Midgley, Richard Rorty, and Hans-Georg Gadamer. My aim has not been to reach a truth or a correct explanation, but rather to try to discover new insights by combining these philosophical terms. Therefore, my discussion is not an attempt to find out where the terms or theories contrast, but rather an attempt to read them critically and to try to learn from them all in order to see them in light of each other. While terms like naturalism and holism are in fact often contrasted, I find that it is more interesting to try to combine them because they can supplement each other. Relating them to the concept of Bildung is especially interesting because the latter demands that we constantly evaluate the relations between ourselves and our tradition.

Throughout the thesis I discuss the terms naturalism, holism and Bildung based on the idea that these three perspectives can be combined in an interesting way. I, therefore, choose to accept an anti-reductionist form of naturalism, in which inquiry is understood in a holistic perspective. In this context, holism is understood as the idea that humans live in societies, and that our symbolic representations of the world will shape how we collect and interpret new knowledge. This does not mean that society decides how the individual shall live his or her life. Society did not come into existence on its own as an autonomous entity because this would imply that all cultural phenomena, as for instance language, would be constant, which they are obviously not. This leads us to think that it is possible to change culture if it is necessary or appropriate.

I also discuss the term interpretation (tolkning), on account that both naturalism and holism, as I present the terms, portray science as something that needs interpretation to make sense to us. In this context, I find it especially interesting to look to Rorty, who rejects the utility of the idea that inquiry might give us information about the object’s essence. If science is not used to find the essence of the object, we will have to carefully consider how and why our inquiries are performed, and how the findings should and can be interpreted. Connecting this to the Bildung tenet of “journey and return” (“reise og hjemkomst”), this becomes both a personal and a civic duty. “Journey and return” refers to Gadamer’s metaphor, by which is meant that people should make a “journey” from their own point of view and consider themselves, their environment, and their relations from the outside, before “returning” to themselves, enriched with their new experiences. It is my view that this can and should be done in many areas, especially when doing scientific work.

The reason why “journey and return” is especially relevant to scientific work is that it seems science is closely related to politics. Science is, as all human endeavors, a cultural phenomenon, therefore also connected to everything else in the weave that is culture. But science, in particular the natural sciences, are in our time often given a privileged role when something needs explaining. We have great faith in the explanations given by the natural sciences, even at times when the data is incomplete or ambiguous. Midgley asserts that humans organize their world by creating myths and symbolic stories, and that the most prominent myth in our time is the superiority of natural science as explanation. This myth will allow the natural sciences to influence our understanding of the world greatly, unless we constantly undertake a “journey and return”. Therefore, particularly the people who formulate research questions, collect the data, and interpret the results, who we know as “scientists”, should be encouraged to undertake both personal and professional “journeys and returns”. Only then can we assume the responsibility for the ethical and political consequences of scientific work.