Didaktiske konsekvenser av brukergenerert delingskultur i kunnskapssamfunnet.

Abstract

Problemstilling: Oppgaven tar utgangspunkt i å forsøke å forstå hva den nye brukergenererte delingskulturen er og representerer. Hovedproblemstillingen går ut på å forklare - fra et teoretisk ståsted: Hva slags didaktiske konsekvenser den nye brukergenererte delingskulturen sosiale medier åpner opp for, har å si for læreprofesjonalitet? – slik den kommer til uttrykk i didaktiske modeller gjennom en mulig endret kunnskapsforståelse.

For å forstå dette søker oppgaven en forståelse av tidsånden i kunnskapssamfunnet. Primært fokuseres det her på hvordan kunnskapsforståelsen endres i det kulturelle og intellektuelle landskapet kunnskapssamfunnet representerer. Et underliggende spørsmål er da:Hvilket kunnskapssyn preger den brukergenererte delingskulturen?

På bakgrunn av dette ser oppgaven også på følgende spørsmål for å kunne besvare hovedproblemstillingen: Trenger en nye didaktiske modeller i møte med kunnskapssamfunnet? Og: Trenger en et nytt kompetansebegrep i møte med kunnskapssamfunnet?

Metode: En hermeneutisk metode ligger til grunn for oppgaven der jeg starter med å forstå hvordan den brukergenererte delingskulturen som vokser frem, har sitt utspring i internetts åpenhetskultur. Hermeneutikk betyr tolk eller fortolker. Føllesdal bemerker at en hermeneutisk tilnærming ikke er noe annet enn en hypotetisk-deduktiv metode anvendt på meningsfullt materiale. Ved bruk av hypotetisk-deduktiv metode leder en konsekvenser ut av en hypotese og undersøker så om disse konsekvensene holder stikk (Hjardemaal 2005:44). Det ”meningsfulle materialet” oppgaven legger til grunn er - ved siden av relevant teori og relevante synspunkter og betraktninger, i all hovedsak fortolkninger av begrepene brukergenerert delingskultur, kunnskapssamfunnet og kunnskapsforståelse.

Data/kilder: Oppgaven er i all hovedsak en teoretisk studie forankret i relevant faglitteratur supplert med nyhets- og mediekommentatoriske artikler. Primært fokuserer oppgaven på begreper og begrepsavklaringer fremfor teoretikeres teorier. Kildetilfanget er derfor nokså bredt. I en tidlig researchfase er det foretatt et åpent intervju for å få en bedre bakgrunnsforståelse for en brukergenerert delingskultur.

Resultater/hovedkonklusjoner: Oppgaven viser hvordan en brukergenerert delingskultur – som et resultat av fremveksten av sosiale medier, er tett knyttet til den kompetansen som kan sies å gjøre seg gjeldende i kunnskapssamfunnet gjennom en økt sosial og kommunikativ kompleksitet. Til grunn for dette ligger George Siemens myke kunnskapsforståelse. Den kompetansen en trenger i møte med kunnskapssamfunnet tolker oppgaven – kort oppsummert, til å bestå av en digital kompetanse, en sosialkommunikativ kompetanse, en kildekritisk vurderingskompetanse og et dannelsesideal med utgangspunkt i Klafki som også inkluderer en interkulturell dannelse.

En didaktisk konsekvens i kontekst av kunnskapssamfunnet kan, ved siden av å skulle beherske og forholde seg til kompetansen ovenfor, beskrives til å vektlegge en undervisningsform der målet er å utvikle elevenes handlingskompetanse og evne til å bruke kunnskap på en hensiktsmessig måte. De didaktiske konsekvensene for lærerprofesjonalitet generelt sett i lys av kunnskapssamfunnet, tolker oppgaven til i hovedsak å forholde seg til en utvidet kollegial sfære jamfør Dales kompetansebegrepsmodell slik den inkluderes i Engelien, Johannesen og Nores utvidede TPIK-modell. Her betraktes da de nye kommunikasjonsmulighetene sosial teknologi gir - gjennom sosiale nettverk, til å utgjøre en utvidet kollegial sfære. Og, i bunn for dette ligger, igjen, Siemens myke kunnskapsforståelse.