| dc.description.abstract | Teoretisk bakgrunn
Begrepet multippel tekstforståelse ble utviklet for å forklare hvordan en leser skaper mening fra flere kilder som innholder motstridende informasjon. Det startet med studier av kildebevissthet i historie, og av forskjeller mellom hvordan noviser og eksperter mestret å skape en sammenhengende mening fra et komplisert tema (Wineburg, 1991). Eksperter bruker avanserte strategier og vurderer troverdigheten til et dokument gjennom kildeinformasjonen. Når elever først vurderer troverdigheten til et dokument, baserer de seg ofte på innholdet istedenfor kildeinformasjon. For å forstå leserens kognitive prosesser har det blitt foreslått en rekke modeller. I 1999 ga Britt, Perfetti, Sandak og Rouet ut en artikkel som hadde til hensikt å vise hvordan lesere konstruerer en sammenhengende forståelse fra multiple tekster. Denne modellen, kalt dokumentmodellen, blir brukt som rammeverk for denne oppgaven.
Problemstilling og metode
Deltagelse i det kunnskapssamfunnet vi lever i krever evne til å oppdatere seg gjennom tekster, enten disse er å finne på papir eller i elektronisk form (Roe, 2008) Unge elever kan sees på som en spesielt sårbar gruppe i dagens informasjonssamfunn. Ungdom blir daglig konfrontert med kontroversiell og motstridende informasjon fra blant annet Internett, TV, aviser, lærere, foreldre, venner osv. Elevenes ferdigheter til å selektere, evaluere, sammenligne og integrere denne informasjonen vil derfor være sentral for å mestre det mangfoldige litterære samfunnet vi lever i. På bakgrunn av dette har jeg valgt å se nærmere på multippel tekstforståelse og faktorer knyttet til denne ferdigheten. Min overordnede problemstiling er: Er det en sammenheng mellom på den ene siden ungdommers kjønn, arbeidsminnnekapasitet og strategibruk og på den andre siden deres multiple tekstforståelse?
Problemstillingen er her undersøkt empirisk. Datamaterialet er hentet fra forskningsprosjektet "Kognitive og motivasjonelle prosesser i multippel tekstforståelse" som ledes av Ivar Bråten ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Materialet ble samlet inn fra 62 ungdomskoleelever i 10. klasse. 39 av deltagerne var jenter og 23 var gutter. Alle elevene kom fra offentlige skoler, hvorav 1 lå i Oslo og de tre andre i kommuner som grenser til Oslo. Disse elevene ble gitt fem ulike dokumenter som innholdt til dels motstridende informasjon. Formålet med studien var å se hvordan elevene prosesserte og bearbeidet stoffet.
I undersøkelsen ble det foretatt korrelasjonsanalyser for å se etter signifikante korrelasjoner mellom variablene arbeidsminne, lesemønster, lesetid, læring og forståelse. På bakgrunn av funnene i korrelasjonsanalysen ble det foretatt en multippel regresjonsanalyse med forståelse som avhengig variabel.
Resultater og hovedkonklusjoner
Resultatene fra korrelasjonsanalysene viste signifikante korrelasjoner mellom forståelse og arbeidsminne, forståelse og lesetid, forståelse og lesemønster, samt lesetid og lesemønster. Korrelasjonene strekker seg fra svake til moderate med positive verdier fra r = .27 til r = .39. Dette antyder at arbeidsminne, lesetid og lesemønster har betydning for multippel tekstforståelse. Videre ble det foretatt en hierarkisk regresjonsanalyse. I steg en av denne analysen forklarte ikke kjønn noen unik varians i multippel tekstforståelse. Jenter gjør det vanligvis bedre enn gutter når det gjelder lesing og skriving, mens gutter gjør det bedre når det gjelder naturfaglige tekster. Disse to faktorene kan være medvirkende årsaker til at kjønnsforskjeller ble utjevnet i denne studien. I steg to forklarte arbeidsminne et tillegg på 8 % i forhold til multippel tekstforståelse. Lesing av kompliserte tekster krever evnen til å lagre og prosessere store mengder informasjon simultant. Arbeidsminne er et begrenset minne og undersøkelsen antyder at minne bidrar til individuelle forskjeller. Flere tolkninger av denne variabelen vil også bli presentert i oppgaven. I steg tre av den hierarkiske regresjonsanalysen viste lesemønster og lesetid at de til sammen forklarte ytterligere 13 % av variansen i multippel tekstforståelse. Dette funnet legger seg inn i en rekke undersøkelser av enkelttekster som påpeker at strategibruk er viktig. Ett annet sentralt funn i denne sammenheng var at 43.4 % av deltagerne i studien spontant leste strategisk. Dette gir indikasjoner på at mange ungdommer trenger mer eksplisitt fokus på hvordan håndtere multiple tekstsituasjoner. | nor |