| dc.description.abstract | Problemområde:
Temaet for oppgaven er resiliens. Hvorfor klarer noen mennesker å skape seg gode voksenliv, selv om de har opplevd ulike vansker i barndommen? En slik kunnskap vil kunne hjelpe oss med å fremme og tilrettelegge for en positiv utvikling for mennesker som beveger seg i risikosonen. Jeg fokuserer på personlige egenskaper, andre menneskers betydning og strategier for å mestre motgang.
Teori:
I drøftelsen av begrepet resiliens er sentrale kilder som Rutter (2006), Masten (2001), Masten og Wright (2009), Waaktaar & Christie (2008) og Borge (2003) anvendt. Jeg vender meg til eksisterende kunnskap innen forskningsfeltet og ser på to sentrale studier innen resiliens forskningen, ”Kauai studien” (Werner & Smith 1982) og ”Isle of Wight” studien (Collishaw & Rutter et al. 2007). Jeg vil se på hvilke ytre påvirkningsfaktorer som har positiv effekt på norske barnevernsklienter gjennom NOVA-rapporten (2008). Gjennom en studie foretatt på MAOA-genet vil jeg se hvilken effekt genetiske faktorer kan ha (Caspi et al. 2002). For å forstå hva stress er og hvorfor vi mennesker blir stresset, ser jeg på teori fra Lazarus (1991) og Hobfoll (2001). Jeg avgrenser meg til Hobfolls COR-teori og utdyper denne teorien som et fundament for min forståelse av stress. Personlige ressurser er en av flere ressurser som bidrar til modereringen av stress innenfor COR-teorien. Jeg ser nærmere på personlige ressursene og utdyper disse med bidrag fra personlighetsteori, motivasjonsteori og Antonovskys (2005)”Opplevelse av sammenheng”. Jeg ser på mer faste trekk som temperamentsforskjeller og benytter Rothbart og Hwang (2005), Smith og Ulvund (1999) og Eysenck (2006). Jeg ser også på mer formbare personlige oppfatninger og har hovedfokus på følgende bidrag fra motivasjonsteorien: Selv-teori presentert av Dweck (2008) og Målorientering presentert av Elliot & Fryer (2008). Jeg tar for meg teorien ”Opplevelse av sammenheng” (Antonovsky 2000) som har et salutogenetisk utgangspunkt. Jeg ønsker videre og forstå hvordan andre mennesker kan bidra til en positiv utvikling, ved å påvirke og styrke informantenes personlige oppfatninger. Her er påvirkning gjennom etablering av ulike diskurser, (Säljö 1999), ledet deltakelse (Rogoff 1990) og modellæring (Bandura 1986) sentrale. Muligheten til å delta i utviklende diskurser trekkes frem som en personlig ressurs. Påvirkning fra andre blir også sett i forhold til utvikling av mestringsstategier.
Metode:
Den metodiske tilnærmingen i oppgaven er empirisk. Forskningsdesignet er et flere-kasus design med 5 kasus. Datainnsamlingsmetoden er intervju. Analysestrategien min er mønster sammenligning (pattern matching -Yin 2009). Jeg har utarbeidet analysekategorier basert på teori med anvendelse i analyseprogrammet Nvivo. Kvale (1998), Kleven (2002) og Lund (2002) blir også representert.
Hovedfunn:
Informantene trekker frem enkelte faste personlige egenskaper som de mener har hatt betydning for deres gode utvikling. Følgende 3 trekk utpeker seg: et lett temperament, de er sosiale og skoleflinke. Når det gjelder temperamentstrekk så tiltrakk alle seg positive reaksjoner fra andre. Informantene trekker frem ulike personlige oppfatninger, som har hatt en positiv betydning for deres gode utvikling. Samtlige informanter har trodd at de gjennom hard innsats og riktig strategibruk vil klare å løse ulike utfordringer og problemer. De har ikke latt familiebakgrunn eller det at de har vært barnevernsbarn sette begrensninger for hva de selv tror de kan oppnå i livet. Informantene ser seg selv som normale og lar ikke en frykten for å feile eller ikke prestere godt nok hindre dem fra å delta i ulike aktiviteter. De er fremtidsorienterte og løsningsorienterte. Samtlige informanter har i oppveksten tatt del i aktiviteter de syntes det har vært gøy å holde på med. Utfordringer forbundet med disse aktivitetene opplevdes som verdt å engasjere seg i. Aktivitetene har vekket positive følelser og hjulpet dem med å rette fokus mot noe positivt. Dette har gitt dem overskudd til å takle utfordringer i hverdagen. Informantene har på ulikt tidspunkt og i ulik grad fått en forståelse av egen situasjon. De har en forståelse av at det eksisterer en sammenheng mellom innsats og utfall. De forstår at hendelser vanligvis inntrer som en konsekvens av ulik stimuli. De har opplevd å ha nødvendige ressurser til rådighet for å mestre ulike utfordringer. De opplever å ha flere ressurser til rådighet i perioden hvor de har en positiv utvikling. Strategiene informantene har benyttet for å takle vanskeligheter, kan hovedsakelig deles inn i tre hovedkategorier: Uttrykke følelser, skape positive erfaringer og fokus på fremtiden. Andre mennesker har påvirket informantenes personlige oppfatninger og utvikling av mestringsstrategier gjennom ledet deltakelse, ved å fungere som modeller og ved å skape gode diskurser som bidrar til utvikling. Strategiene har bidratt til å gjøre utfordringer enklere å takle når de inntreffer, samt å legge vanskeligheter bak seg. | nor |