I ferd med å droppe ut? : en studie av 10. årstrinnelevers syn på- og planer om videregående opplæring

Abstract

Tema og problemstilling: Denne oppgaven er basert på et ønske om en bredere tilnærming til frafallet i videregående opplæring. På tross av utdanningspolitiske målsettinger om at så mange som mulig skal gjennomføre videregående opplæring, er det i dag 30 % som ikke gjennomfører med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Reformer og tiltakt som er satt i verk for å redusere frafallet, har vært rettet mot tidlig innsatts, grunnleggende ferdigheter og det å øke elevenes skolemotivasjon og læringslyst. Likevel ser vi at elevenes skolemotivasjon er synkende gjennom hele grunnskolen og når sitt laveste punkt i 10. årstrinn. Mitt mål med denne oppgaven er derfor å se på frafallet i videregående opplæring i et bredere samfunnsperspektiv. Problemstillingen er: Kan frafallet i videregående opplæring forstås ut fra utdanningspolitiske og samfunnsmessige rammer? For å undersøke dette vil jeg se nærmere på 10. årstrinnelevers planer om å begynne i videregående opplæring og deres begrunnelser for disse planene. Jeg vil se på hvilke faktorer som ligger til grunn for elevenes utdanningsplaner, hva slags holdninger elevene har til utdanning generelt, og videregående opplæring spesielt. Metode: Videregående opplærings utvikling og utforming, samt forskning om frafall er redegjort for og diskutert. Dette og pedagogisk og sosiologisk teori om skole, sosialisering og samfunnsmessige strukturer, danner det teoretiske rammeverket for denne oppgaven. I forbindelse med oppgaven har det blitt utført en spørreundersøkelse med 309 10. årstrinnselever fra fem ungdomskoler på Østlandet. Målsettingen var å undersøke elevenes syn på, og planer for videregående opplæring for å belyse problemstillingen. Resultatene av undersøkelsen danner det empiriske grunnlaget for oppgaven. Resultater / hovedkonklusjon: Undersøkelsens resultater viser at over halvparten av elevene er lei av å gå på skole. Likevel har så å si alle planer om å begynne i videregående opplæring. Overvekten av elevene vil begynne i studiespesialiserende program, som leder til videre studier. Halvparten av elevene begrunner sitt valg om å begynne i videregående med at det er forventet av dem. 80 % av elevene at alle burde gå i videregående opplæring. Elevene opplever høye krav om utdanning, fra foreldre og arbeidsmarkedet. De stiller likeledes høye krav om utdanning til seg selv og andre. Sosiologiske og pedagogiske teorier viser at sosial og kulturell bakgrunn har betydning for elevenes tilpassing til skolens kultur, og utbytte av sosialiserings og læringsutbytte i skolen. Nyere forskning viser igjen sammenheng mellom elevenes tilpassing til skolen, trivsel, motivasjon og skoleprestasjoner, som gir seg utsalg i muligheten for å fullføre videregående opplæring. Barn og ungdom tilbringer i dag stadig mer tid i pedagogiske institusjoner, og vi ser en skjev balanse mellom uformell sosialisering i hverdagslivets domene, og formell sosialisering i institusjoner. Det kan altså tenkes at det at mange ikke fullfører videregående opplæring, kan være et resultat av mistilpassing til skolens kultur gjennom mange år.