Bedriftsintern norskopplæring : voksne innvandrere under tiltaksorientert norskopplæring

Abstract

Problemområde og problemstilling.

Dette er en kvalitativ studie av hvordan bedriftsintern norskopplæring for innvandrere kan være med på å gi ansatte med minoritetsbakgrunn et løft i norskkunnskaper. Et behov som eksisterer for at den ansatte skal kunne mestre egen arbeidshverdag og for å unngå å miste jobben i tider med usikre forhold i arbeidsmarkedet. Målsettingen for bedriftsinterne kurs er å gi ansatte med minoritetsbakgrunn som har manglende språklige ferdigheter bedre norskkunnskaper, og et bedre grunnlag for å mestre sine arbeidsoppgaver.

Oppgavens overordnede problemstilling er som følgende: Opplever deltagerne at tiltaket gir et løft av deres norskkunnskaper?

For å belyse problemstillingen tar jeg utgangspunkt i følgende underordnede forskningsspørsmål: Hva slags selvfølelse og motivasjon gir et slik kurs og hvordan har kommunikasjon og undervisningsmetode innvirket på dette?

Metode. Jeg ønsket å gjennomføre samtaler med deltakere på undervisningen og det ble naturlig at den metodiske fremgangsmåten ville være kvalitativ. Blant kjennetegnene for kvalitativ forskning er en nær deltagelse til forskningsobjektene gjennom intervju eller observasjon, ettersom en viktig målsetning med metoden er å oppnå en forståelse av sosiale fenomener (Thagaard 2009). Jeg har benyttet Aksjonsforskning som metode i arbeidet mitt. Aksjonsrettet pedagogisk forskning har i hovedsak to formål. Det ene er å forbedre den praksisen en forsker på og at forskningen skal være nyttig for deltakerne mens den pågår. Metodiske tilnærminger er observasjon og intervjuer. Det blir fokus på åpen observasjon og deltakende observasjon. Jeg fulgte to forskjellige undervisningsgrupper hvor jeg gjennomførte 5 halvstrukturerte intervjuer i hver gruppe. I tillegg til dette deltok jeg som observatør i planlegning og utvelgelses møtet arrangert av tiltakseier. Det var arrangert to kurs og jeg fulgte begge da det ene skulle være tilrettelagt for de med dårlige norskkunnskaper og det andre for de med svært dårlige norskkunnskaper. Det var viktig for meg i forhold til problemstillingen å vite om opplevelsen av et løft var forskjellige mellom gruppene. Videre intervjuet jeg ansvarlige for bedriften som sender sine ansatte på kurs. Dette for å kunne få en bedre forståelse av gapet mellom forventingene til tiltakshavere og deltakere. Mitt mål med intervjuene var å få belyst respondentenes opplevelse av tiltaket og se om det var pedagogiske metoder for å kunne forbedre dette. Hvordan har tiltaket påvirket deres selvfølelse? Er selvfølelsen i noen grad påvirket av måten tiltaket har blitt kommunisert til deltakere på? Har selve gjennomføringsmetoden av undervisningen påvirket motivasjonen? Disse spørsmålene var viktig for meg å få innblikk i for å kunne besvare min overordnede problemstilling. Utover de gitte metodiske tilnærminger, så har jeg valgt loggbok og refleksjonsnotater som tilleggs metode. Alternative metoder for loggføring og dokumentasjon kunne vært bilder eller lydbånd opptak, men som jeg ikke har benyttet meg av.

Sluttkommentarer. Utfordringen med å finne den beste undervisningsmetoden er valid. Intervjuer med deltakere, kursledere og aktivitetsskolen om deres forventning til tiltaket og kursgjennomføringen viser at tiltaket er tatt imot på en positiv måte, men at kursgjennomføringen, kartleggingen av deltakerne og kommunikasjon mellom deltakere og deres ledere har rom for forbedring. Ethvert tiltak som startes må ha gode målbare evalueringskriterier. Ved mangel på gode evalueringskriterier blir det vanskelig å måle suksess. Ved mangel av dette vites det ikke helt konkret om tiltaket er suksess eller ikke. Det investeres mye tid, penger og ressurser til gjennomføring av dette tiltaket og basert på intervjusvar mener jeg det er helt klart rom for forbedringer på dette feltet. Forskningsstudiet viser at dårlig kommunikasjon og mangel på myndiggjøring påvirker sterkt den enkelte deltakers selvfølelse og motivasjon. Dette gir igjen en dårlig opplevelse av tiltaket. Ved undervisningsstart ville det da også vært mulig å kommunisere hvilke målsetninger som er satt til deres gruppe og hva som er ønsket oppnådd etter endt undervisning. Det ville også vært naturlig med test (muntlig og/eller skriftlig) for å evaluere dette. Dette også for å ivareta aktivitetsskolens ønsker om norskopplæring med fokus på avtalte målområder. Mine respondenter sier tydelig i intervjuene at de vil fortelle utelukkende positivt på et evalueringsskjema i frykt for å miste jobben. Dette betyr at sannheten ikke kommer frem, og en test vil være en bedre evalueringsmetode å bruke for denne gruppe involverte deltakere.