| dc.description.abstract | Problemstillinger/tema: Temaet for masteroppgaven er hvordan generelle og domenespesifikke komponenter i motivasjon relaterer seg til hverandre, spesifisert i henholdsvis behov for kognitive utfordringer (need for cognition) og lesemotivasjon. Utgangspunktet er at den enkeltes behov for kognitive utfordringer vil ha sammenheng med motivasjonen for å forstå naturfagstekster. En videre hypotese er at disse formene for motivasjon har sammenheng med den enkeltes læringsresultater i naturfag. Lesemotivasjon blir målt med utgangspunkt i en forventning-verdi tilnærming til motivasjon, og blir dermed segmentert i forventning om mestring av naturfagstekster og verdi av forståelse av naturfagstekster.
Forskjeller mellom kjønn i forhold til sammenhengen mellom motivasjonskomponentene og betydningen for læringsresultater har et videre fokus. I tillegg har masteroppgaven et metodisk fokus på de psykometriske kvalitetene ved instrumentene som er brukt for å måle motivasjonsbegrepene.
Masteroppgavens empiriske del er bygget opp rundt fire problemstillinger; 1. Hvordan er de psykometriske kvalitetene til IRM-ST med hensyn til dimensjonalitet? 2. Hvordan er de psykometriske kvalitetene til den norske utgaven av REI med hensyn til dimensjonalitet? 3. Hvordan relaterer behov for kognitive utfordringer seg til forventning om mestring av naturfagstekster og verdi av forståelse av naturfagstekster, og er det kjønnsforskjeller i relasjonen? 4. I hvilken grad predikerer lesemotivasjon og behov for kognitive utfordringer læringsresultater i naturfag, og er det eventuelle kjønnsforskjeller?
Metode: Den metodiske tilnærmingen i masteroppgaven er kvantitativ. Lesemotivasjon og behov for kognitive utfordringer har blitt kartlagt gjennom to ulike måleinstrumenter som har blitt brukt i tidligere empiriske studier. Instrumentet IRM-ST (Inventory Reading Motivation – science texts) er utviklet av forskere ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, og ble i masteroppgaven brukt for å måle elevenes motivasjon for å forstå naturfagstekster. Instrumentet er en videreutvikling av et mye brukt instrument i forskningen på lesemotivasjon (MRQ – Wigfield & Guthrie, 1997). Elevenes behov for kognitive utfordringer ble målt med instrumentet REI (Rational-Experiential Inventory), som er en videreutviklet versjon av NCS (Need for cognition scale) (Cacioppo & Petty, 1982) og REI-A (Marks et al., 2008).
Analysene i masterstudien består av faktoranalyser av de to instrumentene for å undersøke psykometriske egenskaper. Videre har det blitt foretatt korrelasjonsanalyser, t-tester og multiple regresjonsanalyser for å undersøke sammenhengen mellom de teoretiske begrepene samt likheter/ulikheter i utvalget splittet på kjønn. Alle analysene i studien har blitt foretatt i SPSS 18 (PASW).
Data: Datainnsamlingen ble foretatt høsten 2010 på et utvalg bestående av 163 elever fra første klasse videregående skole, retning studiespesialisering. Utvalget kommer fra to forskjellige skoler, og totalt seks klasser. Elevene svarte på påstander i to forskjellige selvrapporteringsskjemaer, samt bakgrunnsinformasjon som siste oppnådde standpunktkarakter i naturfag.
Resultater/hovedkonklusjoner: De psykometriske kvalitetene i måleinstrumentene med hensyn til dimensjonalitet kan sies å være gode, og forbedret sammenlignet med tidligere versjoner. Reliabiliteten i instrumentet som måler lesemotivasjon er henholdsvis α = .947 på forventningsfaktoren og α = .851 på verdifaktoren. Faktoranalysen viser riktignok at jeg ikke klarer å segmentere verdifaktoren i de teoretiske begrepene interesse, viktighet og anvendt verdi. Faktoranalysen viser også at itemene som er formulert for å kartlegge interessedimensjonen fungerte særlig dårlig i masterstudien. I instrumentet som kartlegger behov for kognitive utfordringer er α = .890. Faktoranalysen resulterte i en distinkt faktor hvor alle item ladet høyt (> .40) etter at tre item som korrelerte svakt ble fjernet.
Resultatene i masterstudien viser at det er en signifikant sammenheng mellom lesemotivasjon og behov for kognitive utfordringer. Den sterkeste sammenhengen er riktignok mellom forventning om mestring av naturfagstekster og behov for kognitive utfordringer. Det samme mønsteret finner en igjen når utvalget splittes på kjønn, men sammenhengene er signifikant sterkere hos guttene sammenlignet med jentene. Et slikt funn sett sammen med at guttene og jentene verdsetter forståelsen av naturfagstekster i like stor grad, indikerer at motivasjon er viktigere for guttenes arbeid med naturfagstekster sammenlignet med jentene. Guttene rapporterer om signifikant høyere skårer på forventning om mestring av naturfagstekster og behov for kognitive utfordringer sammenlignet med jentene. Dette funnet tyder på at guttene har større tiltro til egne prestasjoner og ferdigheter, til tross for at de ikke skiller seg fra jentene i rapportert naturfagskarakter.
Resultatene fra masterstudien viser også at det kun er forventning om mestring av naturfagstekster som predikerer signifikant varians i læringsresultater i naturfag til tross for at det er signifikante korrelasjoner mellom karakter og alle de tre motivasjonsvariablene i studien. Et slikt funn kan indikere at forventning om mestring av naturfagstekster har for sterk sammenheng med behov for kognitive utfordringer til at sistnevnte komponent predikerer unik varians (fellesvariansen mellom de to begrepene er for stor). Funnet kan også tyde på at elevenes forventninger om mestring har størst betydning for læringsresultatet i naturfag av motivasjonskomponentene det er undersøkt for i studien. Når utvalget splittes på kjønn, viser det seg at det fremdeles kun er forventningsvariabelen som predikerer signifikant varians i læringsresultater. Forventning om mestring av naturfagstekster forklarer riktignok en betydelig større andel varians hos guttene sammenlignet med jentene (49 mot 19 %). Et slikt funn indikerer at det i hovedsak er andre faktorer enn motivasjon som virker inn på jentenes læringsresultater, og tyder på at jentene utfører oppgaven uavhengig om de er motivert for den eller ikke.
Til tross for at masteroppgaven bidrar til å belyse forholdet mellom behov for kognitive utfordringer og lesemotivasjon for lesing av naturfagstekster, så vil det være et stort behov for empiriske studier på hvordan behov for kognitive utfordringer relaterer seg til lesing på andre fagområder. I tillegg vil det være behov for ytterligere kunnskap knyttet til kjønnsforskjeller på dette området. Masterstudien tyder på at det er store forskjeller mellom gutter og jenter både i forhold til motivasjonens betydning for om de engasjerer seg i leseaktiviteter, og i hvilken grad de forventer å mestre lesing av naturfagstekster. Forskjellene er interessante i en pedagogisk kontekst, og har implikasjoner for hvordan en på best mulig kan tilrettelegge for læring og motivasjon for å lese. Tatt i betraktning viktigheten av lesing og lesemotivasjon i skolen, er det tydelig at dette er et område hvor det blir viktig med kunnskap om hva som motiverer elever og på hvilken måte. | nor |