| dc.description.abstract | Temperament kan ses på som barnets gryende personlighet, og vil kunne utgjøre individuelle forskjeller i barns aktivering, regulering og oppmerksomhet. Emosjonsbegrepet har en sterk sammenheng med temperament, og både intensitet, valens og regulering av emosjoner vil påvirkes av barnets temperament. Det er gjort flere studier på hvilke trekk som utgjør temperament, og Thomas og Chess’ ni trekk er de som har fått størst oppmerksomhet i forskning og litteratur. Videre har blant annet Rothbart og Kagan supplert med sine kategoriseringer av temperamentstrekk, og sammen utgjør disse teoriene et solid grunnlag for kartleggingen av barns individuelle atferdsresponser. Mathiesen og Janson har også i nyere tid kommet med et sterkt bidrag innenfor forskningen på temperamentsprofiler.
Forskning har vist at det eksisterer en viss sammenheng mellom barnets temperament og utviklingen av problematferd. Blant annet er det funnet at barn med et såkalt “vanskelig” temperament, har større risiko for å utvikle blant annet eksternalisert problematferd. Flere studier har vært med på å støtte under disse resultatene, og kommet frem til visse trekk som setter barnet i en sårbar posisjon for psykopatologisk utvikling. Internalisert problematferd har også en viss sammenheng med barnets temperament. Kagan har blant annet funnet at tilbaketrukne og skye barn har en større sårbarhet for å utvikle internaliserte vansker (Kagan, Reznick, & Snidman, 1986). Men, temperament alene behøver ikke føre til psykopatologi. Thomas og Chess var tidlig ute med å poengtere betydningen av den gode tilpasningen mellom barnet og miljøet, det de kalte “goodness of fit” (Chess & Thomas, 1984). I det ligger det at en god håndtering av barnets temperament vil kunne bidra til å forebygge en negativ utvikling. Fordi hjemmemiljøet er barnets primære sosialiseringsarena, er det rimelig å anta at foreldrene vil kunne bidra til denne forebyggingen.
Flere studier har kommet frem til at foreldreveiledning om barnets temperament, kan være med på å skape et mer harmonisk hjemmemiljø (Carey & McDevitt, 1995). Hvis foreldre får kunnskap om barnets temperament, er de i bedre stand til å kunne tilpasse seg barnets behov. Når det skapes en “goodness of fit”, vil barnets negative atferd reduseres, noe som igjen vil være med på å minimere sjansene for å utvikle atferdsproblemer. De viktigste tiltakene for barn med et “vanskelig” temperament er blant annet å skape rutiner og forutsigbarhet, roe ned barnets intensitet, forebygge situasjoner der man vet barnet blir frustrert, gi positive måter å få utløp for energi på, lære barnet adekvat emosjonell regulering, gi ros til passende atferd, og å lære barnet sosial kompetanse. Uavhengig om man har et barn med et underkontrollert eller overkontrollert temperament, er det viktig å unngå maktkamper med kjefting, og straff av atferd barnet selv ikke rår over. Rolig, bestemt disiplin, kombinert med belønning og ros er således et bedre alternativ. Denne typen veiledning kan foreldrene få gjennom helsestasjonen, PPT, BUP eller gjennom eksterne kurs i regi av kommunen. | nor |