"Personlig egnethet er jo et sånt utrykk som vi slenger ut, men hva betyr det egentlig?" : en kvalitativ studie om personlig egnethet og utvikling av personlig kompetanse blant miljøterapeuter

Abstract

Denne masteroppgaven handler om personlig egnethet og utvikling av personlig kompetanse hos miljøterapeuter. Temaene belyses gjennom problemstillingen “hva forstår miljøterapeuter med å være personlig egnet for sitt yrke? Og hva mener de har bidratt til utvikling av deres personlige kompetanse?” Problemstillingen besvares gjennom fem kvalitative intervjuer med en hermeneutisk fenomenologisk tilnærming, hvor informantutvalget består av fem miljøterapeuter fra en voksenpsykiatrisk døgninstitusjon.

Det er tolkninger av informantenes egne forståelser og erfaringer som ligger til grunn for funnene som viser at det å være personlig egnet som miljøterapeut vil si å være en person som bruker tid med pasienten, som har en åpen og undrende tilnærming i relasjon til denne, hvor personen har god evne til å samarbeide med pasienter og kollegaer. Videre evner personen å sette grenser, holde på de miljøterapeutiske rammer og formidle håp. I tillegg har vedkommende tro på eget arbeid, kjenner til eget bidrag i relasjonen, samt har evne og vilje til å tilegne seg stadig mer kunnskap innenfor fagfeltet. Disse funnene blir drøftet i lyset av tidligere forskning av blant andre Johanson og Yanca (2010), Møller (2003), Rønnestad og Skovholdt (1999) og Vatne (2008).

Når det gjelder svar på problemstillingens andre del om hva som har bidratt til utvikling av miljøterapeutenes personlige kompetanse, viser informantene til et godt arbeidsmiljø på avdelingen som legger grunnlaget for en åpen og ikke dømmende refleksjon med kollegaer, hvor de opplever støtte og det å bli fordrett til å ta utfordringer. Deres personlige kompetanse har de videreutviklet gjennom veiledning, faglig utvikling og livserfaringer, hvor også bevissthet om kompleksitet føyer seg inn i denne rekken. Tiltak som informantene ikke har benyttet seg av på arbeidsplassen, men som de mener kan bidra til ytterligere utvikling av deres personlige kompetanse er å arbeide med motoverføringsreaksjoner (de følelser pasienten vekker hos miljøterapeuten), individuell veiledning og egenterapi. Disse funnene blir drøftet i lyset av blant andre Rønnestad og Reichelt (1999), Rønnestad og Skovholdt (1999), Schibbye (2009) og Stolanowski og Rønnestad (1997).

Funnene angir ferdigheter, egenskaper og holdninger som kan ha betydning for utdanning av miljøterapeuter, og kan gi indikasjoner på hva som bør vektlegges ved ansettelse av miljøterapeuter når personlig egnethet blir vektlagt. Funnene viser også at personlig egnethet kan videreutvikles ved iverksetting av de nevnte tiltakene som har bidratt til utvikling av informantenes personlige kompetanse.

Summary

This master thesis discusses personal suitability and the development of personal skills in milieu therapy. The theme is examined through the issue "what do milieu therapists understand of being personally suitable for their profession? And what do they think have contributed to the development of their personal expertise?" The questions are answered through five qualitative interviews with a hermeneutic- phenomenological approach, in which the informant sample consists of five milieu therapists from an adult psychiatric institution.

It`s the interpretations of the informants own understandings and experiences that provides the basis for the findings showing that being a personally suitable milieu therapist is a person who spends time with the patient, who has an open and inquisitive approach in relation to the patient, and are able to collaborate with patients and colleagues. The person is also able to set limits, keep the milieu therapeutic framework, and provide hope. In addition they believe in their own work, knowing their own contribution in the relationship between therapist and patient, as well as having the ability and willingness to acquire more knowledge within the field. These findings are discussed based on earlier research by, amongst others Johanson and Yanca (2010), Mills (2003), Rønnestad and Skovholdt (1999) and Vatne (2008).

In response to the second part of the question “what have contributed to development of the milieu therapists personal competence?” the informants refer to a good working environment that lays the foundation for an open and non-judgmental reflection with colleagues and where they are supported and encouraged into taking challenges. They have evolved their personal expertise through mentoring, professional development, life experiences, and awareness of the complexity of practice. Arrangements at work such as the feeling the patient evoke in the milieu therapist, individual guidance and therapy was not used by the informants though they believe it could contribute to further development of personal skills. These findings are discussed based on, among others, Rønnestad and Reichelt (1999), Rønnestad and Skovholdt (1999), Schibbye (2009) and Stolanowski and Rønnestad (1997).

The findings indicate the accomplishments, characteristics and attitudes that may affect the education of milieu therapists, and may give an indication of what should be emphasized at the employment of milieu therapist when personal suitability is emphasized. The findings also show that personal suitability can be further developed by implementing the above arrangements, which have contributed to the development of the informant’s personal competence.