Alfabetisering i Ecuador, pedagogikk eller politikk?

Abstract

I denne masteroppgave skal undersøkes effektiviteten i EBJA alfabetiseringsprogrammet som i dag implementeres i Ecuador. Er denne alfabetiseringsmetoden så pedagogisk effektiv for unge og voksne analfabeter som ledelsen i det ecuadorianske utdanningsdepartementet hevder? Eller, skjuler det seg politiske motiver bak den utstrakte alfabetiseringsinnsatsen?

I artikkelen 67 i den nye Grunnloven vedtatt i 2008 i Ecuador heter det: ”Den ecuadorianske staten forpliktet seg til å utrydde analfabetismen med prioritering særlig av utkant strøk og ved landets grenser.”

I Ecuador er det 731.984 absolutte analfabeter som representerer 9 % av populasjonen og 1.145.826 funksjonelle analfabeter som representerer 21 %. Totalt utgjør dette 30 % av befolkningen. Det vil si at i underkant av hver tredje ecuadorianer er analfabet. De er spansk talende og eller tospråklige innbyggere og kommer fra en verbal kultur.

Jeg fokuserte min undersøkelse på unge og voksne absolutte analfabeter iblant urfolk populasjon i distriktet Cotacachi i Ecuador. De som skulle alfabetiseres på sitt eget språk kichwa (indianer språket) av hensyn til urfolks rettigheter, kultur og miljø. Cotacachi ble erklært ”område fritt for analfabetisme“ i juni 2009 ved hjelp av EBJA programmet.

De absolutte og funksjonelle analfabetene skal lære gjennom et modulært system. Målet er å lære å lese og skrive, men også å fullføre grunnutdanningen. Det modulære program har alfabetisering og post- alfabetisering som utøves i 22 byer i Ecuador ved totalt 22.577 alfabetiseringssentre. I 2007 var målet å betjene gjennom programmet 1.717.090 personer frem til 2015.

EBJA programmet fremstilles som inkluderende og tilsvarende den ecuadorianske virkelighet av hensyn til kultur og miljø til de ulike etniske gruppene i Ecuador. EBJA betyr ”Programmet for utdanning til unge og voksne” (Programa de Educación Básica para Jóvenes y Adultos) også kalt Manuela Sáenz, etter frigjøringsheltinnen.

I det første modul i alfabetiseringsprogrammet som har en varighet på fire til seks måneder brukes alfabetiseringsboken Våre rettigheter (Nuestros Derechos). Etter det kommer Post- alfabetisering som bruker lærebøkene: Vårt arbeid, Våre helse og vårt miljø og Vår kultur. I tillegg benyttes en komplementær alfabetiseringsbok som heter “Boken til familien om livet”. Jeg har valgt å analysere boken Våre Rettigheter (Nuestros Derechos) til å finne svar på problemstilling i oppgaven.

Metode og kilder

Jeg brukte kvalitativ metode til intervju, dokument, didaktikk og statistikk analyse.

For å belyse problemstillingen er det gjennomført syv intervjuer. Seks intervjuer var i Ibarra og et i Cotacachi Ecuador som var relevante til å finne svar på effektiviteten i programmet.

Til dokument analyse har jeg analyserte offentlige dokumenter om EBJA programmet i et pedagogisk perspektiv ved hjelp av Paulo Freire og Ivan Illich.

Jeg analyserte alfabetiseringsbøker og veilednings hefter både til analfabeter og instruktører i modul 1, ”Våre rettigheter” (Nuestros Derechos) innhold, og læringsperspektiv som inneholder seks kapitler. Jeg gjennomførte innhold analyse i budskap og i offentlige dokumenter om EBJA programmet på ideologisk nivå siden det utgis av en institusjon som Utdanningsdepartementet.

I statistikk analyse av seknundære data har jeg sammenliknet tre forskjellige data. En fra udanningsdepartement i Quito-Ecuador, den andre en liste fra utdanningsledelsen i Ibarra- Ecuador og den tredje fra en videregående skole i Cotacachi og det var relevant for å finne svar på problemstillingen.

Resultater/hovedkonklusjoner

EBJA programmet brukte ideologiske grunnsyn i deres institusjons tekster om programmet.

Alfabetiseringsprogrammets offisielle tallmateriale hadde store sprik og var mangelfullt. Målene beskrevet var for ambisiøse med en blanding av aktivisme, politisk overtalelse og Paulo Freire pedagogikk. EBJA realiteten var det motsatte av den som pedagogen hevder.