Forbrukerpedagogikk : En analyse av forbrukerkulturens formelle sosialisering

Abstract

-Problemstilling

Blir identitetsutviklingen til norsk ungdom mellom 15 og 17 år preget av en formell sosialisering i norsk forbrukerkultur? Problemstillingen har fire sentrale aspekter: Identitetsutvikling, formell sosialisering, norsk forbrukerkultur og påvirkning av 15-17 åringer.

-Identitetsutvikling

Identitetsutviklingen blir i denne oppgaven sett ut i fra et sosialiseringsperspektiv. Det er antatt at identiteten utvikles innenfor et eller flere sosiale fellesskap. Det skilles i hovedsak mellom kultur og felt, uten at de begrepene står i motsetning til hverandre. Kultur er et fellesskap basert på felles kunnskap innenfor et samfunn. Felt er et fellesskap basert på felles interesser, og dermed ofte omtalt som et interessefelt. Interesse er gjerne forbundet med et ønske om å oppnå en verdi, en gode. Sosialt kan denne goden bli oppnådd ved å følge sosiale normer og regler i feltet.

Identiteten er betegnet som individets kunnskapsenhet. Individets kunnskaper gjennom ulike kulturer, og kunnskaper om ulike normer og regler i sosiale fellesskap danner til sammen individets identitet.

-Formell sosialisering

De sosiale prosessene som er med å danne individets identitet kan være mer eller mindre formelle. Hva formell sosialisering kan være vil bli drøftet og analysert. Fordi formell sosialisering ikke har noen klar definisjon, blir det tatt utgangspunkt i fem kjennetegn på formell sosialisering. Norsk forbrukerkultur

Det blir gitt en kort innføring i norsk forbrukerkultur, slik den blir framstil av noen andre norske forbrukerforskere. Forbrukets plass i det sosiale samspillet blir blant annet drøftet. I tillegg blir de fem kjennetegnene for formell sosialisering sett opp i mot forbrukerkulturen, og hvordan de kjennetegnene framstår der.

De tre teoretiske aspektene underbygger en hypotese om at identitetsutviklingen til 15, 16 og 17 åringer blir preget av en formell sosialisering inn i norsk forbrukerkultur.

-Påvirkning av 15-17 åringer

Det siste av de fire aspektene i problemstillingen blir besvart ved å benytte en kvantitativ spørreundersøkelse ved to skoler; en ungdomsskole og en videregående skole. Bakgrunnen for bruk av en slik metode blir nøye gjennomgått sammen med en drøftelse av hva metoden kan bidra med i forhold til problemstillingen. I hovedsak blir det lagt vekt på å se etter to av kjennetegnene for formell sosialisering i ungdommenes forbrukerhverdag.

Funnene fra analysen blir redegjort og drøftet i forhold til teoriene, validitet og relevans. Til slutt konkluderes det med at det er tegn til formell sosialisering i norsk forbrukerkultur hos 15-17 åringer, slik formell sosialisering er operasjonalisert i denne oppgaven. At det er tegn til formell sosialisering betyr ikke at det faktisk er formell sosialisering, konklusjonen blir derfor drøftet i forhold til aktualitet og relevans.