Forbindelsespedagogikk og forandringstaktikk : en studie av internasjonale undervisningsprogrammer på nettet

Abstract

Avhandlingen er en komparativ og tverrfaglig studie av to store internasjonale undervisnings-programmer som bruker informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeid med internasjonale problemer, kulturpolitiske spørsmål, demokrati og menneskerettigheter. I lys av de kompliserte internasjonale konflikter vi opplever i dag kan programmer som dette være et interessant redskap i utdanningssammenheng. Avhandlingen analyserer spenningen mellom visjon og virkelighet, retorikk og realitet ved å se på teknologibruk, programerklæringer og den lokale iverksettingen av disse. Spesielt fokuseres det på hvordan etnisitet og kjønnede forhold spiller inn i tverrkulturell og nettbasert undervisning. Programmene har de siste ti årene vært brukt i hundrevis av ungdomsskoler og videregående skoler i Europa, Afrika, Asia og Nord- og Sør-Amerika. Et hovedfunn er hvordan iverksetting, tross ideologiske og retoriske likheter ved erklæring-ene, slo svært ulikt ut for hvert program. Et annet funn er at implementering ga best resultat når programvirksomheten ble koblet til lokale interesser og organisasjoner. Et tredje at jenter og gutter (13-18 år) kommuniserer på ulike måter gjennom dialogbygging, politiske diskusjoner og faglig engasjement. I analyser av arbeid i flerkulturelle fora og lokal programimplementering diskuteres sammenhengen mellom visjoner og arbeidsorganisasjon, «usynlig arbeid» og nettbasert informasjon og kommunikasjon. Det siste i form av diskusjonsfora på nettet som tilrettela for dialog og diskusjon om temaer som menneskerettigheter, demokrati og globalisering. Analysen identifiserer hva som fungerer og ikke, i bygging av dialog og diskusjon. Den viser flere typer nettdiskusjoner og hvordan deltakerne endrer programmene i sin iver etter å diskutere hva de er mest opptatt av, både av personlige erfaringer og forhold av internasjonal karakter. Det første som noe stedsforankret, det andre som problematiseringer av internasjonale konflikter, etnisk eller kjønnsrelatert diskriminering, krigføring og terrorisme. Et spenningsforhold som begrepsfestes ved at programmenes ideologi, kalt ”forbindelsespedagogikk”, lar seg realisere gjennom ”forandringstaktikk”. For å gi retning til undersøkelsene fremmes en hypotese om at drivkraft ikke bare kan tilskrives pedagogiske ideer, organisasjoner og teknologiske redskaper, men også hvordan programmene bearbeides, fornyes og spres ved at de føres inn i nye sammenhenger. Av sentral betydning er derfor de funn som viser hvordan drivkraft springer ut av denne typen forsøk på forankring og fornyelse, som koblinger mellom programmet og lokale interesser og ressurser. Hypotesen bekreftes slik ved å vise at bearbeidinger av ulik art utløste energi og forankret virksomheten. Modifikasjoner som også skapte oppslutning og spredte programmene til nye områder. Undersøkelsene er basert på feltarbeid i Afrika, Amerika og Europa, der det foruten intervjuer er gjort observasjoner på et tyvetalls skoler og organisasjoner i ti land. Elever, lærere og rektorer er intervjuet, samt ansatte på ulike nivåer i de ikke-statlige organisasjonene som drev programmene. Det vil si ledere, koordinatorer og ordstyrere for nettdiskusjonene, der majoriteten av disse var kvinner. I analyser av det empiriske materialet er både kvalitative og kvantitative metoder tatt i bruk. Resultatene presenteres fortløpende i form av delkonklusjon-er, samt avsluttende konklusjoner med tabeller og figurer. Selv om avhandlingens fagområde primært er utdanningsvitenskap/ pedagogikk, er funn og emner som diskuteres også relevante for fagfelt som kjønnsforskning, organisasjonsutvikling og sosialantropologi. Doktorgradsavhandlingens teoretiske rammeverket og analytiske begreper er basert på forskning i feltet 'Science and Technology Studies' (STS) [Kunnskap, teknologi og samfunn] og herunder retningen 'Actor–network-theory' (ANT) [Aktør-nettverk-teori]. Institutt for pedagogikk (IPED) ved det Utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har vært vertsinstitusjon for prosjektet, mens store delder av arbeidet ble utført ved Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK-senteret).

English summary The doctoral dissertation comprises a comparative study of two international educational pro-grammes used at hundreds of upper- and lower-secondary schools in Europe, Africa, Asia, and North and South America in the past decade. The study focuses on the tension between rhetoric and reality, analysing the relationship between programme policies and practical enactments. Didactical competence and efforts of collaboration between teachers are analyses in the light of student’s writing and discussion skills when building dialogues and discussions both offline and online. Findings reveal that while the two programmes are based on similar ideology, enactments and efforts of implementation differs substantially. The latter appears to be most successful when linked to local stakeholders and organisations, a circumstance evident in reports and online dis-cussions on pressing issues of local importance. Furthermore, it is apparent that political discus-sions among programme participants (teenagers aged 13 to 18) concurrently promoted subject-related engagement on topics as human rights and democracy. The analysis of programme enactments scrutinises local organisation in relation to Inter-net-based communication. Work organisation is examined relative to the programmes’ online fora that facilitate dialogue and discussion on topics such as human rights, democracy and glob-alisation. Factors that both promote and discourage dialogue-building are identified. Although context-specific, these factors may be generalised to a variety of online discussions. Extensive focus is also placed on the ways participants modify the programmes to create discussions on personal, local or global issues associated with international conflicts, ethnic discrimination, war and politically-organised terrorism. In effect, the study investigates how the programmes’ ideology is realised through the uti-lisation of tactics of change. This is conducted within the framework of a common hypothesis: The driving force behind enactments and application emerges from the ways in which the pro-grammes are modified, renewed and refined through usage and new contexts, in addition to ped-agogical ideas, organisations and technological tools. Key findings reveal that attempts to anchor and renew the programmes – such as creating connections between the programme and local interests, players and resources – are essential to success. Besides, modifications create attention and support, and spread the programmes to a variety of fields. The dissertation builds on and comprises interviews and observations from more than 20 schools in 10 countries, conducted as part of more comprehensive fieldwork in Africa, North and South America, and Europe. Interviewees included employees at various levels in the non-state organisations in charge of the programmes (leaders, coordinators and online moderators), in ad-dition to students, teachers and school leaders. Both qualitative and quantitative research meth-ods were used in analysing empirical data. Results are presented throughout the thesis as sub-conclusions and final conclusions together with tables and graphs. Although the thesis was carried out in the field of educational science, the findings and issues discussed are relevant for disciplines such as information and communications technology and organisational development. The theoretical framework and analytical concepts of the doctoral dissertation are based on research within the field of 'Science and Technology Studies' (STS) [Knowledge, technology and society] and 'Actor-network-theory'. The Department of Education at the University of Oslo served as the host institution for the project, while part of the work was carried out at the Centre for Technology, Innovation and Culture.