Det moralske og frie mennesket, dannelse og autonomi i dagens utdannelse : en kritisk gjennomgang av dannelsens muligheter

Abstract

Karakterdannelse og kjærlighet til kunnskap for kunnskapens skyld er bakgrunnen for denne oppgaven. Jeg tar for meg problemstillingen: Er dannelse en betingelse for individuell frihet? Jeg argumenterer for i oppgaven at frihetsbegrepet, når det knyttes til utdannelse baseres på kunnskap og forståelse, og at det skaper en type individuell frihet som utvikler autonomi. Jeg tar i oppgaven utgangspunkt i Herbarts filosofi og hans utdannelse til moralitet. Jeg fremstiller hans mål med utdannelsen (det moralske menneske), og belyser spørsmålet om et slikt mål også er gjeldende i dag. Så vil jeg fremheve et annet poeng fra Herbart; interesse. For at utdannelse skal kunne ha det moralske menneske, som mål argumenterer jeg, ved bruk av Herbart, at det å skape interesse er et viktig verktøy for å kunne gi elevene moralske evner. Jeg vil også klarlegge to forhold; forholdet mellom autonomi sett fra Kant og Herbart, dette gjør jeg for å vise hva Herbart oppfattet som menneskets mulighet til en hel danning. Jeg vil også fremlegge Bollnows kritikk av Herbart og hans pedagogiske tenkning som baserer seg, ifølge Bollnow, på utvikling som en kontinuerlig prosess, og viser Bollnows argumenter for at en diskontinuerlig prosess også må ha plass i pedagogikken. Videre vil jeg redegjøre for Keyserlings forståelse av frihet. Jeg gjør det for å vise hans argumentasjon for at frihet og kunnskap er sterkt forbunnet med hverandre. Denne argumentasjonen leder til en forståelse for at innsikt er et utfall av kunnskapstilegning, noe som gir en ny dybde i spørsmål forbunnet med læring av moralske og etiske verdier i utdannelsen. Som en oversikt dreier argumentasjonen seg om frihet og hvordan et slikt syn kan innebære en fasthet i menneskets karakter, i motsetning til et generelt kritisk syn på menneskets flytende karakter (Jeg benytter meg av Baumans kritikk av det postmoderne mennesket). Som et siste lag på oppgaven belyser jeg dannelse, som en utreise og hjemkomst. Jeg gjør dette for å (belyse/drøfte) forholdet mellom kunnskapstilegnelse, og det at mennesket, med Vetlesens (2003) ord blir: ”Ekspert på midler, men uvitende og likegyldig med hensyn til målene”. (s:114). Dannelse slik jeg vil argumentere for, betyr en høyere grad av frihet gjennom økt innsikt i en selv, en innsikt som også styrker moralen som en samtale og ikke som en plikt!