| dc.description.abstract | Problemområde og problemstilling
Barn som viser alvorlige atferdsproblemer i ung alder har betydelig høyere risiko for problemer med antisosial atferd, kriminalitet og psykiske vansker i voksen alder. I løpet av det siste tiåret er det i Norge implementert flere evidensbaserte tiltaksprogrammer og metoder (som retter seg både mot familier og skoler/barnehager) for forebygging og behandling av alvorlige atferdsproblemer hos barn og unge. Et av disse er PMTO-rådgivning, som er et korttidsorientert hjelpetiltak for familier med barn i alderen 3-12 år som har mindre omfattende atferdsproblemer eller står i fare for å utvikle atferdsproblemer. Metoden er utarbeidet på grunnlag av et mangeårig forskningsarbeid ved Oregon Social Learning Center (OSLC) i USA og er basert på ” social interaction learning theory”. Målet er å hindre en negativ utvikling hos barnet ved å øke foreldrenes kompetanse i å forebygge og redusere atferdsproblemer, og fremme prososial atferd og sosiale ferdigheter hos barnet. En nylig gjennomført studie har vist at PMTO-rådgivning har god effekt sammenlignet med andre hjelpetiltak ved at det minsket barnas atferdsproblemer og økte deres sosiale kompetanse, samt bedret foreldrenes foreldrepraksis. Selv om PMTO-rådgivning ga positive effekter, var det av interesse å undersøke familiene i studien nærmere for å se om det var forskjeller ved de som hadde hatt et positivt utbytte og de som hadde hatt et negativt eller nøytralt utbytte. Dette kan bidra til å øke forståelsen av hvem tiltaket virker best for og om det er muligheter for eventuelle forbedringer av tiltaket. Hensikten med denne undersøkelsen var således å undersøke om faktorer knyttet til familiene, foreldrene og barna har sammenheng med utbyttet av PMTO-rådgivning. Det ble formulert følgende problemstilling:
Hvordan er ulike variabler relatert til familienes utbytte av PMTO-rådgivning?
Innenfor problemstillingen ble det valgt å analysere følgende tre hovedområder:
1) Familiens bakgrunn.
2) Foreldrepraksis og foreldrenes mentale helse før rådgivningen.
3) Barnets problematferd, sosiale kompetanse og angst/depresjon før rådgivningen.
Data og metode
Det ble gjort analyser av datamaterialet fra den tidligere omtalte studien av effekten av PMTO-rådgivning. Deltakerne i min undersøkelse bestod av 95 familier med barn i alderen 3-12 år der foreldrene deltok i PMTO-rådgivning. Utvalget ble vurdert som representativt for populasjonen (altså familier som søker hjelp i forhold til atferdsproblemer hos sitt barn i alderen 3-12 år). Data innenfor de tre hovedområdene ble innsamlet fra én av foreldrene både før og etter tiltaket. I tråd med hva som er hovedmålet for tiltaket, ble vurderingen av utfallet definert ut fra graden av reduserte atferdsproblemer hos barnet, kombinert med alvorlighetsgraden av atferdsproblemene (innenfor klinisk område eller ikke) før og etter tiltaket. Utvalget ble delt inn i fire grupper med ulike utfall: 1) Svært positivt resultat, 2) positivt resultat, 3) nøytralt resultat og 4) negativt resultat. Det ble foretatt enveis ANOVA (variansanalyse) for å undersøke om det var signifikante forskjeller mellom gruppene på en rekke utvalgte variabler innenfor de tre hovedområdene.
Resultater
Det ble ikke funnet signifikante forkjeller på noen av variablene knyttet til familienes bakgrunn. Resultatene ga derfor ingen holdepunkter for å hevde at sosioøkonomisk bakgrunn (utdanning, inntekt, sivil status) kan predikere utfallet av tiltaket. Selv om det ble funnet tendenser til at familier med gutter og familier med yngre foreldre i større grad reduserte atferdsproblemene hos barnet, var det ut fra resultatene ikke grunnlag for å slå fast at slike variabler kan predikere utfallet av tiltaket. Det ble også funnet en tendens til at barna i familiene med nøytralt utbytte var yngre sammenlignet med de andre gruppene, men heller ikke dette ga grunnlag for generaliseringer.
Det ble ikke funnet tolkbare forskjeller knyttet til foreldrepraksis før rådgivningen, noe som indikerte at foreldrenes kompetanse i samhandlingen med barnet før oppstart ikke hadde betydning for deres profittering på tiltaket. Det ble imidlertid funnet signifikante forskjeller mellom gruppene i form av at foreldrene (fortrinnsvis mødrene) i familiene med dårlig utbytte av tiltaket (negativt resultat) hadde dårligere mental helse (angst/depresjon) før rådgivningen i forhold til de resterende gruppene.
Når det gjaldt variabler knyttet til barna, ga resultatene ingen indikasjoner på at tiltaket var bedre egnet for familier med barn som i utgangspunktet viste en mindre grad av atferdsproblemer enn for større, eller vice versa. Det samme gjaldt for barnets sosiale kompetanse. Resultatene ga imidlertid, på samme måte som hos foreldrene, en indikasjon på at barnets angst/depresjon kan påvirke utfallet av tiltaket. I gruppen med negativt resultat viste barna en signifikant større grad av angst/depresjon enn i gruppen med nøytralt resultat (uten endring), en forskjell som også viste seg som en tendens (ikke signifikant) i forhold til gruppene med positivt resultat.
Hovedkonklusjoner og praktiske implikasjoner
Funnene indikerer at det er få variabler knyttet til familiens bakgrunn, foreldrepraksis og barnets atferd som er relatert til familienes utbytte av PMTO-rådgivning. Likevel kan det se ut som at tiltaket kan gi et dårligere utbytte for familier der mødrene har høyere grad av angst/depresjon (samtidig som barnet viser høy grad av atferdsproblemer) før oppstart. Det foreslås derfor en noe utvidet kartlegging av familiene (i tillegg til å kartlegge barnets atferd) for å kunne avdekke slike forhold før PMTO-rådgivning iverksettes som tiltak. For familier som skårer høyt på angst/depresjon hos mor og/eller barnet, bør det vurderes om de bør tilbys supplerende tiltak for dette i tillegg til PMTO-rådgivning. Alternativt om de i stedet for PMTO-rådgivning bør få tilbud om PMTO-behandling, som gir muligheter for mer helhetlig og langsiktig hjelp. Samtidig indikerer resultatene at PMTO-rådgivning er et tiltak som familiene innenfor målgruppen kan profittere på, uavhengig av foreldrepraksis og omfanget av barnets atferdsproblemer før oppstart. | nor |