| dc.description.abstract | Problemområde:
Leseforståelse kan defineres som produktet av to komponenter: avkoding og språkforståelse. Avkoding er lesingens tekniske aspekt, og er av størst betydning i lesingens tidlige stadier. Språkforståelse refererer til leserens evne til å bearbeide teksten og trekke ut informasjon fra denne. Denne oppgaven tar utgangspunkt i denne definisjonen, for å klarlegge hvilke språklige ferdigheter i førskolealder som predikerer leseforståelse og dets komponenter. Ved å identifisere hvilke språklige ferdigheter som ligger til grunn for leseforståelse, muliggjøres en forståelse for hvordan leseforståelse kan predikeres gjennom tidlige erfaringer i barnehage, førskole og hjem. Dette ved å se på hvordan språklige ferdigheter utvikles i førskolealderen gjennom skriftspråklige aktiviteter.
Metode:
Metoden anvendt i oppgaven er litteraturstudie. Det vil si at oppgaven er basert på gjennomgang av litteratur og forskning.
Kilder:
Kildene brukt i oppgaven, kan grovt inndeles i tre kategorier: kilder brukt til teorigjennomgang, korrelasjonelle studier og eksperimentelle studier.
• Definisjonen av leseforståelse, og dermed det teoretiske utgangspunktet i denne oppgaven, bygger på “ The Simple View of Reading” (Hoover & Gough 1990), og Sweet & Snow (2003). Andre kilder som er benyttet er blant annet: Hagtvet (1988, 2002), Dickinson, Snow & Tabors (2001), Nation (2009) og Stanovich (1986, 2000).
• Korrelasjonelle studier som drøftes er blant annet: Dickinson & Tabors (2001), Muter, Hulme, Snowling & Stevenson (2004), National Early Literacy Panel, the (NELP) (2008), Storch & Whitehurst (2002), Sénéchal & LeFevre (2002).
• Eksperimentelle studier beskrevet i oppgaven er blant annet: Bowyer-Crane m. fl (2008), Clarke, Snowling, Truelove & Hulme (2010), Elleman, Lindo, Morphy & Compton (2009) og NELP (2008).
Hovedkonklusjon:
Gjennomgang av teori, korrelasjonelle studier og eksperimentelle studier, viser at fonologisk bevissthet predikerer avkodingskomponenten i leseforståelse. Språkforståelseskomponenten predikeres av muntlige språklige ferdigheter som blant annet ordforråd, grammatiske ferdigheter og dekontekstualisert språk. Disse språklige ferdighetene er i stor grad preget av et gjensidig påvirkningsforhold, og utvikles og nyanseres gjennom tidlige møter med skriftspråket, i samhandling mellom barn og voksne i hjem og barnehage, førskole og skole. Spesielt fremmes de gjennom boklesingsaktiviteter og samtaler mellom voksne og barn. Fordi barn i ulik grad engasjeres i slike skriftspråklige aktiviteter i førskoleårene, er det av pedagogisk interesse å vite hvorvidt disse språklige ferdigheter kan styrkes gjennom treningsintervensjoner. Resultater fra ulike studier tyder på at ferdighetene som ligger til grunn for leseforståelse effektivt kan trenes opp. Studier viser også at slike intervensjoner for trening av språklige ferdigheter har størst effekt når de iverksettes så tidlig som mulig. | nor |