Sosial kompetanse og relasjoner i skolen : en kvantitativ undersøkelse

Abstract

Denne masteroppgaven har tittel ”Sosial kompetanse og relasjoner i skolen”, med undertittel en kvantitativ undersøkelse. Sosial kompetanse er hovedtemaet i denne oppgaven, og er undersøkt i forhold til relasjoner mellom elever, og mellom elever og lærer. Fire problemstillinger har vært besvart. Disse er som følger: Hvordan kommer sosial kompetanse til uttrykk hos 15-19 åringer ut fra et elevperspektiv? Hvordan opplever elevene relasjoner mellom elev-elev og elev-lærer? Hvilke eventuelle sammenhenger er det mellom elevenes vurdering av sosial kompetanse, og deres vurdering av relasjoner elev-elev og elev-lærer? Hva er likheter og forskjeller mellom elevene med lav og høy sosial kompetanse i vurdering av deres relasjoner elev-elev og elev-lærer, ut fra et elevperspektiv? I tillegg til disse problemstillingene er sosial kompetanse belyst gjennom tre ulike perspektiver: et kompetanseperspektiv, et kontekstuelt perspektiv og et elevperspektiv. Disse perspektivene er supplerende og ikke alternative perspektiver på sosial kompetanse.

Denne oppgaven støtter seg på deler av det kvantitative datamaterialet fra prosjektet ”Kunnskapskonstruksjon og identitetskonstruksjon – skolen som del av ulike ungdommers oppvekstmiljø” (KOID 2010). Prosjektet inneholder kvalitativt datamaterial som ikke er brukt i denne oppgaven. Delene av undersøkelsen som er anvendt er tre spørreskjemaer som operasjonaliserer sosial kompetanse, relasjoner elev-elev og elev-lærer. Disse er besvart av elevene selv. Dette utgangspunktet er viktig i prosjektet fordi det er elevenes vurdering av skolehverdagen som er satt i fokus. Undersøkelsen omfatter to ungdomskoler og to videregående skoler i Oslo-området, og ble gjennomført i 2006. 133 elever har deltatt i undersøkelsen.

Det teoretiske utgangspunktet er at elevenes oppfatning av egen sosial kompetanse er kontekstavhengig. Konteksten er her definert som relasjoner mellom elevene og mellom elever og lærere i klasserommet. Faglitteratur som har vært anvendt er variert, og viser både til forskning i Norge og internasjonalt. Sentrale kilder er Harter (1982, 1990, 1991), Frønes (1994), Ogden (1995, 2001, 2004), Nordahl (2000) samt Heggen og Øia (2005).

Analysen av resultatene viser at de fleste ungdommene som har deltatt i denne undersøkelsen vurderer sin sosiale kompetanse som god. Imidlertid er det et klart skille mellom elever med høy og lav sosial kompetanse med hensyn til hvordan de opplever sine relasjoner med jevnaldrende og med lærere. På den ene siden har elevene med høy sosial kompetanse et godt forhold til jevnaldrende, ved at de har venner og er sosialt akseptert. De viser prososial atferd i klasserommet. De har også et godt forhold til lærerne. De deltar aktivt i timene og opplever ros og verdsettelse. På den andre siden har de lavkompetente elevene problemer med å få venner. Det ser ut som om noen av dem er sosialt isolert. I tillegg har de lavkompetente elevene et mindre godt forhold til lærerne og deltar lite i timene. De opplever ros og verdsettelse i mindre grad enn de høykompetente elevene. Det ser ut som om de fleste ungdommene i denne undersøkelsen anser skolen like mye som en sosial arena som en læringsarena. Ut fra metodiske grunner gjelder disse resultatene kun elevene som har deltatt i denne undersøkelsen.