Abstract
Tema og problemstillinger
Temaet for oppgaven er minoritetsspråklige elever og hvilken sammenheng deres leseutvikling kan ha med sosioøkonomisk status. Det kan se ut til at minoritetsspråklige elever i Norge oftere vokser opp i familier med lav sosioøkonomisk status (Bakken, 2003; Blom & Henriksen, 2008; Hvistendahl & Roe, 2004), og det kan være interessant å undersøke hvilken sammenheng dette kan ha med elevers leseforståelse, avkoding og ordforråd. Kunnskap om dette kan bidra til ytterligere forståelse av faktorer som kan ha sammenheng med minoritetsspråklige elevers andrespråklige leseutvikling. I tillegg kan slik kunnskap bidra til å sette fokus på hvilke tiltak skolene bør arbeide med for at minoritetsspråklige elever kan få samme muligheter som majoritetsspråklige elever, med henblikk på å utvikle leseforståelse på undervisningsspråket.
Problemstillingene som skal undersøkes, er som følgende:
1. Er det forskjeller mellom den majoritets- og minoritetsspråklige gruppen når det gjelder leseforståelse, avkoding, ordforråd og sosioøkonomiske status?
2. Korrelerer sosioøkonomisk status med de to gruppenes leseforståelse, ordforråd og avkoding?
3. Korrelerer sosioøkonomisk status med leseforståelse når en kontrollerer for avkoding og ordforråd?
4. Kan forskjellen mellom gruppenes leseforståelse forklares gjennom komponentene avkoding, ordforråd og sosioøkonomisk status?
Metode
Problemstillingene er her undersøkt empirisk. Datamaterialet er hentet fra forskningsprosjektet ”Development of Text Comprehension in Yong Children” som ledes av Arne Lervåg ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Materialet har blitt samlet inn fra norsktalende majoritetsspråklige og urdu- og norsktalende minoritetsspråklige 3. klassinger i Oslo sentrum/øst. Materialet består av resultater på tester av disse elevenes leseforståelse, avkoding og ordforråd. I tillegg er datamaterialet hentet fra spørreskjemaer som jeg har utviklet i samråd med veiledere Veslemøy Rydland og Arne Lervåg. Spørreskjema ble benyttet for å innhente informasjon om elevenes foreldres utdanning og arbeidstilknytning. Sosioøkonomisk status ble dermed målt på bakgrunn av informasjon om foreldrenes utdanning og informasjon om foreldrene var i arbeid eller ikke. De elevene hvor vi fikk svar på spørreskjemaene fra foreldrene, er med i studien. Utvalget består av78 minoritetsspråklige og 171 majoritetsspråklige elever.
Dataanalyse
For å undersøke forskjellene mellom de majoritets- og minoritetsspråklige elevenes leseforståelse, avkoding, ordforråd og sosioøkonomisk status, ble resultatene fra testene og spørreskjemaene fremstilt deskriptivt. Forskjellene mellom gruppene ble videre undersøkt med t-test. Det ble deretter gjort korrelasjonsanalyser for å undersøke sammenhengene mellom sosioøkonomisk status og leseforståelse. Deretter ble partiell korrelasjonsanalyse utført for å undersøke om sosioøkonomisk status korrelerer med leseforståelse etter å ha kontrollert for avkoding og ordforråd. Endelig ble det utført en ancova- analyse for å se om forskjellene i de to gruppene kunne forklares gjennom sosioøkonomisk status.
Resultater og hovedkonklusjoner
Resultatene fra analysene viser at de urdutalende elevene har betydelig svakere resultater enn de norsktalende elevene på tester som måler leseforståelse og ordforråd. Det er imidlertid ingen stor forskjell mellom gruppene når det gjelder avkodingsresultater. Videre viser resultatene at det norsktalende utvalgets mødre har betydelig høyere sosioøkonomisk status enn de urdutalende mødrene. Det er ikke store forskjeller mellom de norsk- og urdutalende fedrenes sosioøkonomiske status. Korrelasjonsanalysen for det urdutalende utvalget viser at det ser ut til å være en sammenheng mellom fedrenes utdanning og leseforståelse. Korrelasjonsanalysen for det norsktalende utvalget viser at det ser ut til å være en sammenheng mellom mødrenes utdanning og leseforståelse. Resultatene av den partielle korrelasjonsanalysen viser at sosioøkonomisk status ikke har en direkte sammenheng med elevenes leseforståelse, men at sammenhengen ser ut til å være mediert gjennom elevenes ordforråd og avkoding. Videre viser resultatene av ancova- analysen at forskjellene mellom gruppenes leseforståelsesresultater kan forklares gjennom elevenes ordforråd. Flere undersøkelser har kommet frem til at både majoritets- og minoritetsspråklige elevers lave leseforståelse har en sammenheng med sosioøkonomisk status (Hvistendahl & Roe, 2004; Droop & Verhoeven, 2003; Connor, 1983 i Lesaux et al., 2006). Årsaken til at en finner slike resultater kan være at sammenhengen er mediert gjennom elevenes ordforråd og avkoding. Det vil si at sosioøkonomisk status har en sammenheng med de to komponentene som i følge ”The simple view of reading”, i hovedsak konstituerer leseforståelse.
Denne studien har dermed kommet frem til at forskjellene i de urdu- og norsktalende elevenes leseforståelse kan forklares med variasjonen i elevenes ordforrådsferdigheter. Videre har studien kommet frem til at ordforrådsferdigheter kan se ut til å ha en sammenheng med sosioøkonomisk status for både urdu- og norsktalende 3. klassinger i Oslo. Trolig kan en av årsakene til sammenhengen mellom ordforråd og sosioøkonomisk status være språklige erfaringer elevene har fått hjemme, helt fra spedbarnsalderen. Studiens resultater antyder at veien å gå for å bedre leseforståelsesresultatene til det urduspråklige utvalget, er å fokusere på å heve elevgruppas norske ordforråd. Mye tyder på at skolen må ta ansvaret for rett opplæring til disse elevene slik at de sosioøkonomiske forskjellene som kan bidra til ulik ordforrådsutvikling, kan utjevnes der.