Intersubjectivity and objects of knowledge : making sense across sites in software development

Abstract

Avhandlingen er skrevet innen det tverrfaglige fagområdet profesjons- og arbeidslivslæring. Arbeidet er utført ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.<br><br>

Det overordnede formålet er å bidra til forståelsen av sentrale aspekter ved programvareutvikleres kunnskapspraksis. Avhandlingen er organisert som en monografi rundt to relaterte kasusstudier; Den første eksplorerende studien er en del av forskningsprosjektet ”Professional learning in a changing society (ProLearn)” og tar utgangspunkt i en nyutdannet dataingeniørs lokale arbeidskontekst. Det fokuseres spesielt på bruk av artefakter som kunnskapskilder og hvordan disse medierer relasjoner til kunnskapsobjekter i distribuerte ekspertnettverk. Den andre empiriske studien undersøker intersubjektivitetsprosesser i et internettbasert nettverk for utvikling av åpen kildekode. En kombinasjon av formelle nettverksanalyser og detaljerte innholdsanalyser anvendes for å beskrive prosjektets kommunikasjonsstruktur. Det antas at aktørenes relative plassering i nettverket er av betydning for foregripende og dynamiske aspekter ved intersubjektivitet (delt prolepsis). <br><br>

Sentrale funn indikerer at integrerte kunnskapsressurser med mulighet for interaksjon er nøkkelartefakter med potensialet til å mediere relasjonelle kunnskapsobjekter. Eksempler er spesialiserte søkemotorer, diskusjonsforum og delte kildekoder. Analysen av intersubjektivitetsprosesser rundt åpen kildekode viser ulike mønster i nettverkets regioner; Perifere deltakere har en tendens til å sende problembeskrivelser med utgangspunkt i egen praksis. Sentrale deltakere er mer tilbøyelige til å bidra med kompetente, rådgivende svar og inngå i mer utstrakt meningsutveksling. I skjæringspunktet mellom disse antydes et forstadium til prolepsis hvor problematiske elementer assosiert med et delt kunnskapsobjekt introduseres av en mindre kompetent, perifer deltaker. Slike ytringer kan fungere som råmaterialet for meningsutveksling og katalysere videre utvikling av intersubjektivitet blant nettverkets sentrale deltakere.

This thesis is written within the multidisciplinary field of professional/vocational learning. The work was conducted at the Faculty of Education, Institute for Educational Research, University of Oslo. <br><br>

An overall aim is to contribute to the understanding of central aspects related to software developers’ knowledge practices. The thesis is organized as a monograph around two related case studies. The first explorative study is part of the research project ‘Professional Learning in a Changing Society’ (ProLearn) and starts from newly educated computer engineers’ local work contexts. The particular focus is on artefacts applied as knowledge resources and how these mediate relations to knowledge objects in distributed expert networks. The other empirical study investigates processes of intersubjectivity within an Internet-based network for developing open-source code. A combination of formal network analysis and detailed content analysis is applied to describe the project’s communication structure. It is assumed that actors’ relative placement in the overall network influences anticipative and dynamic aspects of intersubjectivity (shared prolepsis). <br><br>

The findings indicate that integrated knowledge resources with interactional features are key artefacts with the potential to mediate relational objects of knowledge. Examples are specialized search engines, discussion forums and shared source codes. The analysis of intersubjective interactions around open-source code reveals different patterns in the overall networks’ regions; peripheral participants tend to submit initial problem descriptions based on their local experience. Central participants are more likely to contribute with competent, advisory replies and take part in more extended sense-making discussions. In this intersection, a pre-proleptic stage is designated where problematic elements associated with a shared knowledge object are introduced by a less competent, peripheral participant. Such utterances can serve as ‘raw material’ for sense-making discussions and as catalysts for the further development of intersubjectivity among the network’s central actors.