| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE
Dette er en studie av dannelsen av kadetter inn i den militære profesjon. Studien har til hensikt å se på om det er samsvar mellom Forsvarets visjoner, Krigsskolens gjennomføring av deler av lederutviklingen og kadettenes erfaringer med den lederutviklingen de har gått gjennom. Ved å se nærmere på utvalgte elementer i den treårige lederutviklingen ønsker jeg å finne ut av tre forhold: 1) om det er samsvar mellom de overordnede mål Forsvaret formulerer gjennom styrende dokumenter for militært lederskap, som i denne studien forstås som Forsvarets dannelsesaspekt, 2) Krigsskolens planer og realisering av Forsvarets overordnede mål for dannelsesprosessen, og 3) kadettenes erfaringer av dannelsen inn i det militære lederskapet, med utgangspunkt i utvalgte elementer i Krigsskolens lederutvikling.
For å belyse problemstillingen har jeg valgt to tilnærmingsmåter, en teoretisk og en empirisk. Det teoretiske perspektivet presenterer dannelse og læreplanteori. Dannelsesaspektet presenteres i denne studien i et moderne perspektiv fremfor et historisk, med vekt på R. S. Peters (1973), Wolfgang Klafki (1979), Lars Løvlie (2003, 2009) og Dannelsesutvalget (2009). Læreplanteorien tar utgangspunkt i John I. Goodlads (1979) begrepssystem for læreplantenkning på ulike nivå, samt Bjarne Bjørndal og Sigmund Liebergs (1978) didaktiske relasjonstenkning for planlegging og analyse av læreplanarbeid. Oppgavens empiriske tilnærming ble gjennomført som et kvalitativt intervju basert på en egenutviklet intervjuguide rettet mot et utvalg krigsskolekadetter. Hensikten var å analysere kadettenes erfaringer fra utvalgte elementer i lederutviklingen i forhold til Forsvarets overordnede mål og Krigsskolens realisering.
Oppgavens problemstilling er som følgende:
Er det samsvar mellom Forsvarets formuleringer, Krigsskolens realiseringer og krigsskolekadetters erfaringer i dannelsen av en militær leder?
METODE
En offiser og en gentleman – en studie av militær lederutvikling i et dannelsesperspektiv er en kvalitativ studie av formuleringer, realiseringer og erfaringer i Forsvarets lederutvikling, og dannelsen inn i den militære profesjon. Studiens empiriske data er samlet inn gjennom seks halvstrukturerte intervju, som drøftes opp mot oppgavens problemstilling i lys av Bjørndal og Liebergs (1978) didaktiske relasjonstenking og utvalgte elementer i Goodlads (1979) begrepssystem for læreplantenking på ulike nivå. Målet med gjennomføringen av denne kvalitative studien var å belyse samsvaret mellom Forsvarets formuleringer, Krigsskolens realiseringer og krigsskolekadetters erfaringer, for å finne ut om det finnes samsvar mellom de ulike nivåene rundt dannelsen inn i den militære profesjon.
RESULTATER OG KONKLUSJONER
Gjennom Krigsskolens realisering av Forsvarets idealer og overordnede mål, kan det være legitim grunn til å anta at skolen er med på å skape militære ledere som stort sett tar like avgjørelser og handler ut fra de samme verdiene. I denne studien drøfter jeg hvorvidt det er samsvar mellom Forsvarets formuleringer og Krigsskolens realiseringer. I tillegg drøfter jeg hvilke konsekvenser dette har for den enkelte kadetts dannelsesprosess inn i den militære profesjon.
I tillegg til å være en individuell prosess, kan dannelse sees som en form for sosialisering, da prosessen også innebærer en innvielse av et sett samfunnsdefinerte verdier og holdninger (Peters 1973). Studien viser at Forsvaret presenterer klare verdireferanser, men at de kan oppfattes som noe overordnede og vanskelige å konkretisere. Peters (1973) hevder at mangel på klart definerte verdireferanser kan gi et svakt dannelsesbilde, men at det gjennom undervisning og opplæring kan komme frem på en annen måte. På dette området kommer det frem i studien at Krigsskolen i varierende grad er gode på realiseringen av Forsvarets idealer i undervisning og opplæring, men at kadettene bevisstgjøres Forsvarets idealer på andre arenaer, eksempelvis den sosiale. Dette kan innebære at kadettene implisitt lærer å sette pris på Forsvarets normer og verdier, og ønsker å leve opp til det den militære profesjon innebærer. Enten det er gjennom den konkrete lederutviklingen eller gjennom den sosiale arenaen, må det likevel ligge en grad av frivillighet til grunn for verdsettelsen av de kunnskaper kadettene systematisk påvirkes av. Her bør det kanskje stilles høyere krav til Krigsskolens realiseringer. Peters (1973) hevder nemlig at det er metodikken i dannelsesprosessen som påvirker hva som er med på å definere hvem kadettene er som ledere. Det er ikke hva en leder gjør som karakteriserer, men det de innser eller forstår.
Medlemmene av den militære profesjon skal gjenspeile profesjonen og det øvrige samfunnet, samtidig som det forutsettes en personlig utvikling. Som et politisk verktøy har Forsvaret medlemmer som oftere sees som en helhet enn individuelt, og det kan tolkes dit hen at det i Forsvaret stilles strengere krav til dannelsesprosessen enn andre profesjonsutdannelser. Dette da den militære profesjon i tillegg til å stille krav om tillit til hverandres dømmekraft, kunnskaper og vilje til å løse både nasjonale og internasjonale oppdrag også stiller krav til erkjennelse av profesjon hvor holdninger og handlinger som styrker samholdet er avgjørende (Forsvarsstaben 2007). Skal Forsvarets idealer og overordnede mål for dannelsen av den militære leder formulere Krigsskolens virke, må det slik Goodlad (1979) beskriver det, legges betydelig arbeid i utviklingen av hvilke kriterier som skal med, hvordan de skal realiseres og hvilken funksjon de skal ha. | nor |